Bergen Høyre diskuterte datalagringsdirektivet

Bergen Høyres representantskap hadde den 24. november en lengre debatt om datalagringsdirektiviet.

Datalagringsdirektivet er et EU-direktiv (2006/24/EF) om lagring av trafikkdata. Opplysningene skal kunne benyttes til å bekjempe kriminalitet og terrorisme. Direktivet ble vedtatt av EU 15. mars 2006 av Rådet for Den europeiske union og Europaparlamentet i fellesskap.

Direktivet pålegger lagring av trafikkdata for e-post, ulike typer telefoni og Internett-tilgang. Identiteter og tidspunkter for kommunikasjonen, samt lokaliseringsdata for mobil kommunikasjon, skal lagres. Kommunikasjonens bestemmelsessted (endepunkt) skal lagres for e-post og telefoni, men ikke for internett-tilgang. Data som røper innholdet i kommunikasjonen skal ikke lagres.

Høyres program slår tydelig fast at ved behov for nye etterforskningsmetoder må personvernhensynet veie tungt. Videre er det programfestet at Høyre stiller seg kritisk til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåkning i samfunnet. Det aktuelle datalagringsdirektivet fra EU pålegger teleoperatører å lagre omfattende data knyttet til elektronisk kommunikasjon. EUs eget datatilsyn kaller dette «et dramatisk inngrep i personvernet og kommunikasjons-friheten» der det legges opp til den hittil mest omfattende, kontinuerlige overvåking og lagring av alle typer kommunikasjon og bevegelser landets borgere til enhver tid foretar seg uten at det foreligger mistanke om kriminelle forhold.

Rettssikkerheten i et liberalt demokrati skal ikke bare beskytte borgeren, men også sikre henne de rettigheter hun har krav på etter loven. En av disse rettighetene er retten til å ha en egen privat sfære, samt et krav om selv å kontrollere når, hvordan og hvor mye informasjon om egen person som spres til andre parter. Selvsagt skal politiets virkemidler for å etterforske terrorisme og alvorlig kriminalitet være effektive, men disse må fortsatt være proporsjonale i forhold til dagens trusselbilde og ikke underminere det liberale demokratiet de skal beskytte.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen mener at selve lagringen til politiformål er et inngrep som må dokumenteres som nødvendig i et demokrati, uavhengig av om og på hvilke vilkår de lagrede opplysningene brukes. Foreløpig mangler det dokumentasjon på at direktivet har ført til avverging av terrorisme og alvorlig kriminalitet, eller bidratt betydelig til oppklaring av saker. Personvernkommisjonen, som er det eneste offentlige utvalget som har utredet dette i Norge, konkluderte med at det ikke er dokumentert at masselagringen av teletrafikkdata som direktivet krever, vil ha nevneverdig effekt på kriminalitetsbekjempelse.

Bergen Høyre mener Høyre må ta i bruk reservasjonsretten i EØS-avtalen, følge det landsmøtevedtatte programmet og si nei til innføringen av direktivet.

Bergen Høyres representantskap vedtok å si nei til direktiviet med 29 mot 15 stemmer. Uttalelsen blir oversendt Stortingsgruppen.