Picasso, Stalin og Bergen rådhus

I Oslo nekter Martin Kolberg fra AP at Picasso kunstverket skal vises på Folketeaterbygningen. Kulturbyråd Henning Warloe ønsker kunstverket velkommen til Bergen. Her begrunner han sitt ønske.

Stalin av Picasso

Kunstneren Lene Berg arbeider for tiden med et kunstprosjekt som heter "Stalin av Picasso". Hun ønsket å henge opp Picassos tegning av Stalin på Folketeaterbygningen i Oslo 5. mars, som er Stalins dødsdag. I utgangspunktet fikk hun tillatelse til dette, men partisekretær i AP, Martin Kolberg, satte foten ned og stanset prosjektet.

 

Bergen en tolerant by

I Bergen driver vi ikke politisk overprøving av kunstnere og kunstprosjekter, og derfor ønsket jeg Lene Berg og hennes kunstverk velkommen til Bergen. Bergen er en tolerant og mangfoldig by som har rom for alle kunstuttrykk, også de som skaper debatt. Jeg synes da det er en god anledning til å markere Bergen som den mangfoldige kulturbyen vi er, samtidig som bildet kommer til sin rett like i nærheten av Picassoutstillingen i Bergen Kunstmuseeum.

 

Ytringsfrihet

For to år siden opplevde vi et "jordskjelv" i forbindelse med debatten og opptøyene rundt karikaturtegningene av Muhammed. Det dreide seg om tegninger som skapte debatt, de var egnet til å fornærme, men satte også diskusjonen om ytringsfrihet på dagsorden. Jeg stiller meg spørsmålet om hvorfor det skal være greit å trykke karikaturtegninger av Muhammed, dersom det ikke er greit å henge opp en Picasso-karikatur av Stalin. Begge deler skaper reaksjoner og til og med harme, men det må ikke vekke lysten i oss til å innskrenke vårt samfunns frie rett til meningsytringer av den grunn. Dersom vi tillater at de som vil begrense ytringsfriheten får definere ytringsfriheten, har vårt samfunn tapt en umistelig verdi.

Ingen hyllest av Stalin

Jeg kan ikke forstå hvordan det å vise et picassobilde av Stalin kan oppfattes som en hyllest av mannen. Men denne Picassotegningen har skapt oppstyr også tidligere. I 1953 ble tegningen trykket i en fransk avis, og de franske kommunistene ble rasende og oppfattet det som et hån mot Stalin. I Bergen blir den samme tegningen tydeligvis oppfattet som en hyllest. At jeg som en liberal Høyrepolitiker skulle ha noe ønske om å hylle Stalin, faller på sin egen urimelighet.

 

Søkelys på Stalins grusomme gjerninger

En undersøkelse fra Civita, presentert i Aftenposten nylig, viste at norske ungdommer har til dels svært manglende historiekunnskaper om Sovjet, Stalin og det kommunistiske regimet i øst. Jeg synes det er bekymringsfullt hvis vi er i ferd med å glemme historien om dette diktaturregimet og håper denne debatten også kan bidra til å sette søkelys på Stalins grusomme gjerninger. Hvis vi glemmer vår historie risikerer vi at den gjentar seg.

 

Kunst skaper engasjement

Jeg som kulturbyråd setter pris på kunstens evne til engasjere. Kunst skaper engasjement og noen ganger blir man også provosert. Men vi må aldri falle for fristelsen å sensurere bort den delen av kunsten vi ikke liker eller føler oss provosert av. Det er heller ikke overraskende at det fremkaller reaksjoner dersom en kunstner henger opp et Picasso-protrett av Stalin på Bergen rådhus. Det skulle bare mangle. Jeg ville blitt mye mer bekymret dersom det ble møtt med total taushet og likegyldighet. Jeg har respekt for de som reagerer, men jeg har problemer med å akseptere at folk vil ha sensur av kunstneriske uttrykk av den grunn.

 

Bergen er en åpen, inkluderende og mangfoldig kulturby. Takhøyden er stor, også for det som engasjerer, provoserer og skaper diskusjon. Slik ønsker jeg fortsatt at det skal være i Bergen.