Program for 1999 til 2003

Her finner du programmene for Hordaland og Bergen Høyre for 1999 til 2003.

Hordaland Høgre 1999-2003

 

1. Vårt grunnsyn og utgangspunkt

"Høgre vil føra ein konservativ framstegspolitikk, bygga på det kristne kulturgrunnlaget, rettsstaten og folkestyret, for å fremja personleg fridom og sosialt ansvar, medbestemmelse og eigedomsrett, og eit pliktande nasjonalt og internasjonalt samarbeid." (Høgre sin formålsparagraf)

 

Høgre går på denne bakgrunnen til val på 4 prinsipp;

1. Det viktigaste fyrst: Utdanning, helse- og eldrepolitikk er viktigast for Høgre

2. Du skal sjølv kunna velja, som elev, pasient eller pårørande.

3. Tilbodet er viktigast, ikkje kven som lagar det - Høgre vil sikra kvalitet gjennom

konkurranse mellom tjenesteleverandører

4. Høgre vil flytta makt og innverknad frå det offentlege til deg.

 

1.1. Fridom

"Det fødtes i oss en visshet - frihet og liv er ett"

Nordahl Grieg

 

Fridom under ansvar er sentralt i Høgre sin ideologi. Høgre ynskjer ikkje eit samfunn der kvar einaste rørsle er registrert, kvar einaste eignelut registrert, kvart einaste livsval bestemt på førehand. Me har ikkje eit slikt samfunn i dag. Men, er me på veg til å få det ? Stadig fleire register over deg og ditt vert skipa, stadig fleire goder vert lagt skattar og avgifter på, og du kan snart ikkje velja skule eller lege fritt. Dei raraste framlegg er tekne fram; småbåtregister, husregister, og registrering ved kjøp over 20 000. Treng samfunnet alle desse opplysningane om deg ? Høgre meiner nei, det offentlege har ikkje bruk for denne statistikken.

 

1.2. Enkeltmennesket

"Mennesker er ikke tilfeldighetenes verk, tilfeldighetene er menneskers verk"

Benjamin Disraeli

 

Høgre har tru på deg. Dersom du får leva livet ditt i fred, trur Høgre du vil gjera det beste ut av det. Ingen kan bestemma kva du meiner er eit godt liv. Du skal ha rett til å velja, og lukkast - eller mislukkast. Dersom du treng hjelp skal samfunnet ha et sikringsnett. Alle skal ha trygging for at dei får hjelp når dei treng det.

Fridom tyder også ansvar. Fridom til eigne val tyder ansvar for konsekvensane. Høgre er for ei streng handheving av lov og orden.

 

1.3. Like høve

"Den innebygde ulempen ved kapitalisme er den ujevne fordelingen av goder, den innebygde fordelen med sosialisme er de jevne fordeling av lidelser" Winston S. Churchill

 

Alle har ikkje like høve. Pengar, evner og sosialt miljø kan skapa skiljer. Høgre vil gje alle like høve gjennom eit godt skuletilbod basert på kunnskap, eit godt helse- og pleietilbod og eit godt sosialt sikringsnett. Det må vera opp til deg kva du vel å gjere ut av det.

 

1.4. Kunnskap

"Å planta eit tre er å byggja ein veg fram gjennom mange år"

Haldis Moren Vesaas

 

Høgre vil vera ein garantist for at skulen i Hordaland skal vera blant dei beste i verda. Det vil me gjera ved å satsa på kunnskap og innsyn, samt å sjå til at skulen får dei ressursane som ein treng for å klara målet.

 

1.5. Fritt val

"Den virkelige faren kommer når friheten plukkes vekk, av hensiktsmessige grunner, bit for bit"

Edmund Burke

 

Høgre meiner du sjølv veit best kva som er rett for deg. Difor vil Høgre kjempa for retten din til å velja sjølv. Høgre vil kjempa for fritt skuleval, fritt sjukehusval og fritt legeval. Det er ynskja dine som skal styra, ikkje byråkratiets hensiktsmessighet.

 

1.6.Tryggleik

"Å forene sosial og økonomisk trygghet med størst mulig råderom for det frie personlige tiltak. På alle områder er det samfunnsmål den praktiske politikk må ta sikte på"

Sjur Lindebrække

 

 

Høgre vil gje deg tryggleik for at dei offentlege tilboda du har i dag, skal vera der også i framtida. Du skal vera sikra ein trygg alderdom, utdanning og behandling når du treng det.

 

Høgre vil ikkje setja komande tryggleik i fare ved å føra inn tilbod som fylkeskommunen i dag ikkje kan finansiera. Dersom fylkeskommunen brukar meir enn den har i dag, vil det måtte betalast tilbake i morgon, med renter. Et for stort tjenestetilbod i dag kan difor tyda eit endå mindre tjenestetilbod i framtida. Høgre vil vera ein garantist for ei sunn og bærekraftig utvikling av dei fylkeskommunale tenestane.

 

1.7. Konkurranse og privatisering

"Det er en sosialistisk idè at det å tjene penger er en synd - Jeg mener den virkelige synden er å tape penger"

Winston S. Churchill

 

Høgre stør og ynskjer å stimulera til private alternativ, avdi Høgre meiner eit mangfald vil gje deg eit betre tilbod. Fleire alternativ gjer det meir truleg at du finn eit tilbod som høver dine behov.

Høgre ynskjer difor eit system der den skulen du vel å gå på eller det sjukehuset du vel å behandles ved, får dei pengane det kostar å ta hand om deg. Det vil føra til at institusjonane må tilpassa seg meir til behova dine, og setja deg i sentrum for verksemda si. I dag har du ikkje høve til å stilla krav på same måten. Høgre vil gje deg høve til det.

Område som Høgre meiner er naturlege å privatisera; vaskeri- og vasketenester, vedlikehald, hotellfunksjonar i samband med sjukehus, internat. Aksjar og eigedelar i verksemder som ikkje er en del av primærområda, samt eigedommar som ikkje vert nytta til fylkeskommunale føremål bør selges.

"Fair play" er viktig, også i politikk. Spesielt gjeld dette når fylkeskommunen er kunde. Høgre vil at fylkeskommunen skal nytta anbudsprinsippet når varer og tenester skal kjøpast. Arbeidet med rammeavtalar og innkjøpsordningar må halda fram. Når dagens effektivitetsavtale med busselskapene opphører, meiner Høgre at anbod bør verta innført også her.

Målet skal alltid vera; best mogeleg tenester til deg, best pris og kvalitet.

 

1.8. Bukken og havresekken

"Den alminnelige forbruker og ikke Staten skal dirigere omsetning og produksjonen"

Sjur Lindebrække

 

Høgre ser det som eit problem når politikarar møter seg sjølv i døra. Politikarar er representerte i ei lang rekkje styre i aksjeselskap og andre selskap. Dette er tilfelle både i private, offentlege og halvoffentlege selskap. Når saker som gjeld desse selskapa kjemm opp, kan slike representantar verta inhabile, og kan då ikkje ta del i beslutningane. Høgre meiner at fylkestingsrepresentantar ikkje bør velgast til styret for aksjeselskap eller andre selskap som ikkje er ein naturleg del av fylkeskommunen si verksemd eller ansvarsområde.

På same måte er det eit problem når fylkeskommunen møter seg sjølv i døra. Høgre meiner det offentlege si primæroppgåve skal vera å leggja til rette for utvikling. Gjennom ei gradvis utviding av m.a. oppdragsverksemda til vidaregåande skular, er fylkeskommunen vorten både kunde og selgjar på ei rekkje område som ligg utanfor fylkeskommunen sine primæroppgåver. Høgre kan berre forsvara denne verksemda der den er ein føresetnad for å halde oppe eit offentleg skuletilbod.

 

1.9. Politisk engasjement

"Alt som behøves for det ondes seier er for gode mennesker å ikke gjøre noe"

Edmund Burke

"Politik är inget mode, ingen ball og trendy grej, men for dom flesta är det en livsnødvendighet"

Bjørn Afzelius

 

Høgre ser faren med at stadig fleire ikkje ynskjer å engasjera seg i politikk. Eit demokrati der berre delar av folket tek del, vert fort fattig på medbestemmelse. Høgre ynskjer difor å stimulera ungdom til politisk engasjement, m.a. gjennom vidareføring av arbeidet med ungdommens fylkesting.

Høgre trur at manglande politisk engasjement også har bakgrunn i at det politiske apparat og struktur verkar uforståeleg komplisert på mange. Høgre vil dirfor gjera systemet enklare. Ei framtidig organisering av offentleg forvalting må ha som utgangspunkt at oppgåvene skal løysast best mogeleg, og nærast mogeleg brukarane. På denne bakgrunn vil Høgre påpeika at dagens fylkeskommune ikkje lenger er eigna. Høgre har i stortingsvalprogrammet sitt for inneværende periode vedtekje på sikt å avvikle fylkeskommunen.

Samstundes ser me ei utvikling i Europa der regionane stadig får større betydning og innflytelse over tenestetilbodet til innbyggarane, ofte på bekostning av statsmakta. Hordaland Høgre vil møte denne utviklinga med eit ope sinn.

 

1.10. Framtidssamfunnet

"Fremtiden tilhører dem som forbereder den i dag"

Malcolm X

 

Høgre vil at Hordaland skal gå føre i utviklinga. Me skal vera i fremste rekkje, ikkje minst innan utdanning og informasjonsteknologi. Høgre vil auka tilgjenge av IT-teknologi i skulen, og gjera bruk av dei mogelegheitane teknologien gjev både i administrative system og i tenesteyting. I perioden vil Høgre arbeida for "det papirlause samfunnet" i fylkesadministrasjonen, og Høgre vil satse på telemedisin og utvikling av internett, intranett og e-mail system for kommunikasjon i fylkeskommunen. Publikum skal og få høvet til å henvende seg gjennom internett og e-mail.

For Høgre er det ein føresetnad at teknologiutviklinga ikkje går på bekostning av den menneskelege kontakten i tenestetilbodet.

Det utgangspunktet Høgre her har tekje vert difor retningsgivende for synspunkta våre på den fylkeskommunale verksemda i Hordaland. Høgre har som mål å avvikla fylkeskommunen slik me kjenner han i dag. Så lenge den likefullt eksisterer, og med oppgåver som er viktige for mange, vil Høgre søkja å styra den politiske utviklinga i fylkeskommunen, på grunnlag av prinsippa våre innanfor dei ulike områda av fylkeskommunen si verksemd.

 

2. Helsetenester

Visjon: Innbyggjarane i Hordaland skal til ei kvar tid vera sikra eit best mogeleg helse- og omsorgstilbod

 

Fakta:

Fylkeskommunen har ansvar for sjukehusa, spesialisthelsetenesta og deler av rusmiddelomsorgen. Fylket skal leggja til rette for tenelige tilbod innan barnevernet, så som institusjonsplassar, fosterheimar, behandlings- og beredskapsplassar. Vidare er også tannhelsetenesta et fylkeskommunalt ansvar.

 

Høgre meiner:

Hovudproblemet i norsk helsevesen i dag er at det fins hindringar for full utnytting av ressursane i helsevesenet.

 

2.1. Eit betre helsetilbod

Høgre vil fjerna helsekøane både gjennom endringar i dagens organisering av helsevesenet og gjennom auka bevilgingar. Gjennom konkurranseutsetjing av tenester som kjøkken, vaskeri, reinhald og vedlikehald meiner Høgre sjukehusa kan drives rimeligere.

For innbyggjarane kan det ofte vera vanskeleg å forhalda seg til det offentlege sine mange roller. Det offentlege er bestillar og samstundes produsent av mange tenester. Det offentlege har også ansvaret for kvaliteten på tenestane. Når det offentlege også nokre gonger er seljar av tenestane, kan det oppstå konfliktar. Uansett kven som produserer tenester og korleis - er det til beste for innbyggjarane at det i offentleg sektor er ei klar rolledeling mellom dei ulike funksjonar.

Konkurranseutsetjing kan vera et verkemiddel for å utvikla ei slik rolleforståing. Ein måte vil vera å fokusera på fylkeskommunen som bestillar av tenester, også når fylkeskommunen sjølv er produsent av tenesta. Bruk av konkurranseutsetjing vil føra med meir åtgaum rundt fastsetjing av tenesta si omfang og kvalitet, og bidra til ein klårare grenseoppgang som vil tena brukarane.

Det offentlege skal ha hovudansvaret for å tilby helsetenester. Høgre vil fristilla sjukehusa gjennom føretaks- eller AS-organisering. Private helsetilbod, inkludert drift av sjukehus kan vera aktuelle som et tillegg til det offentlige sitt tilbod.

For at alle pasientar med ventetidsgaranti skal sikrast raskast mogeleg behandling, må både offentleg, private og utanlandske sjukehus vurderas brukt. Her må ikkje fylkesgrenser vera noko hinder for at ledig kapasitet utnyttast.

Høgre ynskjer at den enkelte pasient må sikrast retten til å velja lege og sjukehus fritt, kvar som helst i landet. For å sikra at dette valet vert fritt og reelt må den enkelte få større innsyn i ulike tilbod, takast med på råd og dermed få eit høve til å velja.

Høgre vil auke talet på driftsavtalar med spesialistar, psykologar og psykiatarar, slik at utsette grupper kan nytta tenestane der dei bur, og hjå legar dei har tillit til. Distriktspsykiatriske senter er viktige for å kunna gje et tilbod nær pasienten. Høgre vil sjå til at den auka satsinga på psykiatri blir følgd opp. Hjelp til unge menneske, tidligare diagnostisering og raskare behandling skal prioriterast.

Nye, og vellukka behandlingsmetodar må takast i bruk innan rusmiddelomsorgen. Herunder meiner me at Metadonprosjektet bør utvidast.

Høgre ser betre samarbeid mellom dei kommunale og fylkeskommune helsetenestene som viktig, og vil på denne måten særleg stø tiltak som bidreg til å hinda at spisevegring og slankehysteri breier om seg. Dette må skje gjennom førebyggjande arbeid i videregåande skule, i nært samarbeid med skulehelsetenesta.

Tannsjukdomar inneber ofte store kostnadar som den einskilde sjølv må betale. Mange har problem med å klare desse utgiftene. Høgre vil ha ein gjennomgang av refusjonsordningane i tannhelsetenesta med tanke på å betra denne.

Høgre vil utdanna fleire spesialsjukepleiarar slik at kapasiteten på sjukehusa vert maksimalt utnytta. I tillegg vil Høgre arbeida for ordningar som betrar utnyttinga av medisinsk-teknisk utstyr, til dømes ved å leiga ut til private på kveldstid. Inntektene som sjukehusa får av dette må dei få ta hand om sjølve.

Høgre vil føra vidare forsøka med bonusløn for helsepersonell. Dette m.a for å sikra at høgt utdanna personale vert nytta til det dei er utdanna til, og ikkje til administrativt arbeid.

 

2.2. Ein verdig alderdom

Høgre sin eldrepolitikk tek utgangspunkt i at kvar einskild har rett til respekt og integritet, uavhengig av bustad og buform. Dei eldre sine rettar må verta sikra gjennom å gje den einskilde status som oppdragsgjevar og avtalepart, meir enn som klient. Høgre meiner at konkurranse om å utføra tenestene kan gje større valfridom og høgare kvalitet. Dei som ikkje sjølve kan velja må få sikra tryggleik og kvalitet gjennom krav til tenesta, krav til høg fagleg standard og til samarbeid og dialog med dei pårørande.

 

2.3. Tryggleik og valfridom i barnevernet

Høgre vil styrkja arbeidet med å gje gode og tenelege tilbod til barn og unge som har vore utsette for omsorgsvikt. Det må leggjast til rette for at barnevernsinstitusjonane vert nytta på best mogeleg måte, og at avlastningstilboda vert vidare utbygde. Høgre vil styrkja det førebyggjande arbeidet.

 

Høgre vil:

• Ta i bruk private tilbod når det er betre og billegare enn offentlege tilbod
• Fristille sjukehusa gjennom foretaks- eller AS-organisering
• Sikra pasienten sin rett til fritt å velja lege
• Innføre fritt sjukehusval i heile landet
• Halde oppe eit godt tilbod ved lokalsjukehusa
• Sikra pasienter med ventetidsgaranti behandling ved offentleg, privat eller utanlandsk sjukehus
• Opprette felles regional inntakssentral
• Betre utstyrssituasjonen ved sjukehusa
• Gjera spesialisttenestene meir tilgjengelege
• Styrkja behandlingstilbodet innan psykiatri, særleg når det gjeld rask hjelp for barn og unge
• Gje høgare prioritet til diagnostisering og behandling av kvinnerelaterte sjukdommer.
• Utdanna fleire spesialsjukepleiarar
• Ta i bruk nye og vellukka behandlingsmetoder innan rusmiddelomsorgen.
• Bygge vidare ut avlastningstilbod innan barnevernet
• Betra samordninga mellom primærkommune og fylkeskommunen ved tilbakeføring av pasientar/klientar
• Styrkja førebyggjande arbeid særleg retta mot barn og unge
• Ha ein sams AMK-sentral

 

3. Vidaregåande utdanning og opplæring

Visjon: Ungdom i Hordaland skal sikrast det beste utdanningstilbod i verda på vidaregåande nivå.

 

Fakta:

Fylkeskommunen har ansvaret for dei vidaregåande skulane, og gjev dessutan økonomisk stønad til folkehøgskulane. Fylkeskommunen har òg ansvar for vaksenopplæring

 

Høgre meiner:

Hovudproblemet i skulesektoren i Noreg er at det faglige nivået er svekka i forhold til resten av verda.

 

3.1. Vidaregåande skule:

For Høge står fridomen i sentrum. Det er difor sjølvsagt for Høgre at elevane sjølv skal få velja kva skule dei skal gå på, uavhengig av fylkesgrenser. Høgre meiner at elevane og dei føresette best veit kva som er det beste tilbodet for dei. Inntaket skal vera basert på karakterane frå ungdomsskolen. Fritt skuleval vil også føra til konkurranse mellom skulane, og det vil tvinga skular med låg elevtilstrømming til å betra tilbodet. Alle skular vil måtta ha eit godt tilbod for å få elevar, og dette vil på sikt sørgja for at me får eit betre skuleverk.

For å sikra kvalitet i skulen, vil Høgre utvida skulevurderinga til også å omfatta lærarane. Høgre meiner lærarevaluering er ein god måte å gje tilbakemelding om korleis den einskilde lærar arbeider og fungerar. Lærarar som ikkje får tilfredsstillande vurdering skal få kursing og rettleiing. Dersom ein framleis ikkje oppnår tilfredsstillande vurdering bør det gjevast tilbod om anna arbeid. Høgre ynskjer også å offentleggjera gjennomsnitt på eksamens- og standpunktkarakterene ved skulane. Dette for å gje eit signal til den einskilde skule og kunnskap til politikarane om kor ekstra innsats må til, og ikkje minst for at elevane skal kjenna skulane sine gjennomsnittskarakterar før dei vel skule.

Elevane må kunne forbetra studieretningskarakterar frå VK1, då desse kjem på vitnemålet og tel ved opptak til høgare utdanning.

Høgre meiner at rektorar skal tilsetjast på åremål. Som rektor er ein ansvarleg for den daglege drifta av skulen. Det er viktig at leiarane av skulane er resultatorienterte.

For å sikra at karaktersetjinga i skulen er objektiv, ynskjer Høgre å innføra eit system med normerte prøvar og anonym sensur.

For å sikra at den einskilde elev får størst mogeleg utbytte av undervisninga, ynskjer Høgre meir tilpassa undervisning . Mange elevar kunne utnytta evnene sine mykje betre dersom dei undervisninga var meir tilpasset den einskilde sitt nivå.

Svært mykje av dagens kommunikasjon går føre seg elektronisk. Høgre meiner at alle elevar skal ha tilgang til ein PC.

Høgre ynskjer å sjå på om det er mogeleg å gjera det billegare for elevane å gå på skule, t.d. ei ordning der elevane kan leiga bøker i staden for å kjøpa dei. Høgre vil også utvikla ei forsøksordning der fylkeskommunen garanterar gjenkjøp av brukte bøker, og sel bøkene vidare til neste kull. I tillegg vil Høgre pålegga skulane å nytta same lærebøker i minimum 3 år, for å sikra at det vert mogeleg å kunne kjøpa brukte bøker.

For Høgre står mangfald i sentrum. Me ynskjer ikkje ei ensretting der alle skal ha lik utdanning, men ynskjer derimot å fremja mangfaldet. For Høgre er det av den grunnen viktig å gjera det mogeleg for unge menneske med interesse innan kunst, kultur og idrett å kombinera skulegang med satsing på interessa si. Høgre stør derfor tilbodet om Kulturline i den vidaregåande skulen. For å sikra mangfaldet ynskjer Høgre også å stimulera til private alternativ til den vidaregåande utdanninga.

Fylkeskommunen er leiande innan utdanning og rekruttering til maritime yrke. Den tekniske fagskulen si maritime linje må bli knytta til linje for fordjuping i logistikk og transport på sjø, land og i lufta.

Det er framleis mangel på lærlingeplassar. Høgre ynskjer å stimulera offentlege og private bedriftar og institusjonar til å tilsetja lærlingar.

 

3.2. Etterutdanning/Vaksenopplæring:

Høgre sitt mål med etter- og videreutdanningspolitikken er å auka kompetansen i næringslivet og i offentleg sektor slik at verksemdene står betre rusta til å møta nye krav. Det er viktig å ha eit fleksibelt etterutdanningstilbod som er tilpassa verksemene sine behov.

Høgre vil også understreke fylkeskommunen sitt ansvar for faglig oppdatering av fylkeskommunen sine eigne tilsette.

Høgre vil:

• Innføre fritt skuleval, uavhengig av fylkesgrenser
• Ha lærarevaluering/skuleevaluering
• Offentliggjera skulane sine gjennomsnittlege standpunkt- og eksamenskarakterar
• Tilsetja rektorar på åremål
• Ha normerte prøver med anonym sensur
• Innføra meir tilpassa undervisning
• At alle elevar skal ha tilgang til PC og Internett
• Ha billigare skulebøker
• Halda oppe retten til privatisteksamenar
• Stimulera til private alternativ til den offentlege videregåande skulen
• Stimulera offentlege og private bedrifter til å ta imot lærlingar
• Stimulera til etterutdanning
• Innføra ei ordning som gjer det mogeleg for lærarar å hospitera i næringslivet
• Ta vare på dei vidaregåande skulene med et sterkt og variert fagtilbod i Bergen sentrum.

 

4. Kultur

Visjon: Hordaland med Bergen skal framleis vera det leiande kultursentrum i landet.

 

Fakta:

Fylkeskommunen har ansvar innan idrett, ungdomsarbeid og kulturvern, og har teke ansvar innan kulturbygg , anlegg, museums/opplevelsessentra og internasjonalisering.

 

Høgre meiner: Hovedutfordringane i kulturpolitikken er å løysa ut skapertrang og kreativitet gjennom å gje dei frivillige organisasjonane gode rammevilkår, ta vare på kulturarven vår og bidra til integrering, toleranse og respekt i eit fleirkulturelt samfunn.

Kulturlivet er viktig både i kraft av seg sjølv, og som førebyggjande helse- og sosialarbeid. Høgre vil prioritera den delen av kulturaktiviteten som gjev størst ringvirkningar i det førebyggjande arbeidet.

Kultur er også viktig som motvekt til rotløshet og fremmedgjering i eit stadig skiftande samfunn. Høgre legg vekt på åpenheit mot ny viten og andre kulturar.

Høgre meiner også at kulturlivet i framtida vil vera ei viktig føresetnad for å skapa arbeidsplassar og næringsutvikling. Kvalifisert arbeidskraft ynskjer ei meningsfylt fritid, og ei lang rekkje kulturprodukt er eksportprodukt, og andre kan verta det i framtida.

Høgre vil halde fram satsinga på kulturlinjer på dei videregåande skulane. Eksempler her er musikk, dans og drama, idrett og handverkslinjer som t.d. båtbygging som tek vare på tradisjonelle handverksfag.

 

4.1. Dei frivillige organisasjonane

Høgre vil stø opp om dei frivillige organisasjonane og deira uavhengige stilling. Samspelet mellom dei frivillige organisasjonane, private, og/eller det offentlege er kjernen i vestlandskulturen.

Dei frivillige organisasjonane yter betydelige bidrag på dei fleste samfunnsområder, og er ei av hovedfaktorane i å skapa ei meiningsfylt fritid og gje auka trivsel. Høgre ser at dette også har en klar førebyggjande verknad mellom ungdom andsynes rus og kriminalitet. Høgre vil derfor stø dette arbeidet.

Høgre vil prioritera satsing mot barn og unge, og leggja tilrette for ei meiningsfylt fritid. Høgre ser ungdomen sitt fylkesting som eit interessant forum for ungdom sine meningar, og vil arbeida for at dette forum blir eit mest mogeleg representativt organ for ungdom i Hordaland.

Høgre meiner at fylkeskommunen sin rolle andsynes dei frivillige organisasjonane er å skapa grunnlag for vekst av eit rikt lagsliv gjennom å bidra til å halda oppe ei naudsynt "infrastruktur" i organisasjonslivet. Herunder kjem tilgangen til fylkeskommunale bygg til lagsaktivitet.

 

4.2. Dei faste kulturinstitusjonane

I tlhøvet til dei mange faste kulturinstitusjonar og halvoffentlege museer i fylket vil Høgre leggja til grunn fylgjande retningsliner for det fylkeskommunale engasjementet:

Institusjonane skal sikrast forutseielege råmer som gjer det mogeleg å halde fram drifta og ha ei god utvikling.

Den fylkeskommunale stønaden skal normalt ikkje vera hovudfinansieringskjelda.

Stønadsnivået må stå i eit rimeleg tilhøve til nytten av den einskilde institusjon. Dei samla subsidie-nivåer må vera rimelege. Det må og vera ei rimeleg balanse mellom ulike institusjonar i tilhøvet mellom subsidier og publikumsoppslutnad.

 

Høgre vil:

• Stø opp om det frivillige lag- og organisasjonsarbeidet
• Satsa på kulturlinjer ved dei vidaregåande skulane
• Stille fylkeskommunale bygg til rådvelde for kulturaktivitetar
• Sikre dei faste institusjonane muligheit til å halde fram drifta og utvikla seg vidare

 

5. Verdiskapning - næringsliv

 

Visjon: Verdiskaping og næringsliv i Hordaland skal sikrast kokurransedyktige og forutseielege råmevilkår. Hordaland skal bli entreprenør- og nyskapningsfylket.

 

Fakta:

Fylkeskommunen er tildelt ei betydeleg rolle i den regionale utvikling. Fylkeskommunen er med og forvaltar ei rekkje stønadsordningar innan næringsdrift, og rettar næringsarbeidet sitt mot måla i Strategisk Næringsplan for Hordaland. Fylkeskommunen har også ei eigen europaavdeling.

 

Høgre meiner:

Hovudhindringane for auka verdiskapning er m.a. manglande infrastruktur og eit tyngjande byråkrati - Utfordringen er å forenkla regelverket og å byggja ut infrastrukturen slik at vi kan nytte ut ressursane betre.

Hordaland er eit fylke med eit særleg godt ressursgrunnlag. Fiske og fiskeoppdrett, skogsdrift, kraft, olje og gass, reiseliv og ei høgt utdanna befolkning gjev eit godt grunnlag for verdiskaping. Fylket har ei sammensett bedriftsstruktur, men nær 60% av verdiskapingen skjer i familieeide bedrifter. Høgre arbeidar for å gjere betingelsane for disse og andre bedrifter betre. Høgre har ikkje som målsetting å yte mest mogeleg finansiell stønad til bedrifter, men å skape rammevilkår for lønsame verksemder slik at dei kan stå på eigne bein.

På fylkeskommunalt nivå vil Høgre arbeida for auka verdiskaping gjennom å halde fram samarbeidet og følge opp målsettingane i strategisk næringsplan. Særskilt vil Høgre prioritere utbygginga av infrastruktur, arbeidet for å oppnå ei høgere foredlingsgrad - d.v.s. meir bearbeiding - ikkje berre råvareeksport, og utnytte ressursane i fylket.

Høgre vil også prioritera arbeidet med å setja ungdom i stand til å skapa sine eigne arbeidsplassar. Høgre vil derfor vidareutvikle arbeidet med "Distriktsaktiv skole" og elevbedrifter. Det bør også vurderast om elever kan trekkjast med som ein ressurs i fylkeskommunen sin oppdragsvirksomhet.

Offentleg verksemd må/bør verta utsett for auka konkurranse. Høgre vil konkurranseutsetja der det vil gje eit betre og billegare tilbod. Høgre vil vera garantist for at det offentlege ikkje trer inn som næringsdrivande på nye områder, og vil byggja ned offentleg næringsengasjement.

Offentlige eierandeler i privat verksemd eller versemder som burde vera privat, bør reduserast.

Hordaland Høgre vil at fylkeskommunen skal medverka til ei forenkling av skjemavelde, og reduksjon i skatter og avgifter for næringslivet.

Høgre vil leggja til rette for utdanning, arbeid og reiser for funksjonshemma, slik at det vert mogeleg for dei å bidra til verdiskapinga som den ressurs dei er. Tiltak for funksjonshemma må samordnast betre, til beste for den eiskilde.

 

5.1. Energi

Kontinentalsokkelen utanfor kysten av Hordaland inneheld noko av verdas største ressursar i form av olje og gass. Høgre vil arbeida for at disse ressursane kan danna eit større grunnlag for verdiskaping i land. Høgre stør framleis utbygginga av gasskraftverk på Kollsnes, og større foredlingsgrad av gassressursen. Høgre meiner det er viktig å utnytte gassressursane i lokal industri.

Høgre meiner det er mogeleg å oppnå større verdiskaping frå vasskraftressursane i fylket. Vasskraft som grunnlag for miljøvenleg energibasert verksemd må styrkjast. Gjennom den frie kraftomsetnaden vil det skje ei gradvis effektivisering og rasjonalisering av sektoren. Høgre vil bidra til at Hordaland er i forkant av denne utviklingen. Høgre ynskjer å privatisera offentleg eigde e-verk.

 

5.2. Fiskeri og skipsfart

Hordaland er eit av dei største fylker i landet når det gjeld skipsfart, fiske og fiskeoppdrett. Eit av verdas mest avanserte forskningsmiljø innan havforskning finnes i Bergen.

Særleg innan vidareforedling av fisk ligg der eit stort potensiale for ny verdiskaping og produktutvikling. Høgre vil gjennom strategisk næringsplan satse på nettopp dette. Her kan ein til dømes nemna kamskjellprosjekt og prosjekt for å vidrereutvikle oppdrett av andre fiskeslag.

Høgre meiner det er viktig å sikre god rekruttering til skipsfartsnæringen frå eit fylke som har lange og gode tradisjoner. Høgre vil derfor arbeida for å styrkja den maritime utdanningen i Hordaland. Bergen bør få ei maritim Høgskule og eit maritimt studium på høgskulenivå.

 

5.3. Reiseliv

Høgre vil følge opp arbeidet med reiselivsplanen. Reiselivet vil verta ei sentral næring inn i det 21. århundre. Høgre vil motarbeida ytterlegare avgiftsbelasting av sektoren.

Høgre vil sjå om det er mogeleg å få til alternative eigarformar for Flesland flyplass, som kan sikra næringslivet og dei reisande i Hordaland eit betre tilbod enn i dag.

Reiselivsnæringa er også svært avhengig av gode kommunikasjonar. Høgre vil difor arbeide for rassikring og betre vegstandard. Høgre vil prioritera Hardangerbrua og Kyststamvegen som viktige infrastrukturtiltak for reiselivsnæringa.

 

5.4. Landbruk

Høgre vil stø opp om eit tettare samarbeid mellom landbruksnæringa og turistnæringa m.a. gjennom målretta bruk av bygdeutviklingsmidlar. Høgre ser dette som ein lek i arbeidet med å gje bøndene ei meir reell eigendomsrett over, og utkome frå eigen eigendom.

Høgre vil også nytta eksisterande ordningar for å stimulera til betre utnytting av skogresssursane.

Høgre vil vera garantist for den private eigendoms- og disposisjonretten over jord og tilhørande rettar til jakt og fiske.

 

5.5. Små- og mellomstore bedrifter

Høgre meiner at mykje av vekstpotensialet ligg i små og mellomstore bedrifter. Høgre meiner høge skatter og avgifter, svak tilgang på kvalifisert arbeidskraft, manglande infrastruktur og offentlege rapporterings- og skjemakrav er hinder for ei sunn utvikling av små- og mellomstore bedrifter. Høgre vil arbeida for ei samordning og forenkling av skjemaveldet, og for at innrapportering kan skje elektronisk via internet og e-mail for å spara tid og ressursar.

Høgre vil nytta fylkeskommunen sin kompetanse, m.a. gjennom europakontoret, for å syta for betre tilgang til marknad og kompetanse for små- og mellomstore bedrifter. Høgre vil at fylkeskommunen skal vera ei aktiv pådrivar og marknadsførar av næringslivet i fylket.

 

Høgre vil:

• Forenkla offentlege reglar, raskare sakshandsaming og tidsfrist for tilbakemelding.
• Forenkla det offentlege skjemaveldet
• Gje mogelegheit for elektronisk rapportering og søknad
• Auka satsing på kompetanseutvikling og entreprenørskap - elevbedrifter
• Ha ei maritim høgskule i Bergen
• Arbeida for ei permanent ordning der Bergen blir internasjonal snuhamn for cruisefarten
• Betre kommunikasjon- og infrastruktur i fylket
• Særskilt arbeida for å btdra tilhøva for små- og mellomstore bedrifter og familiebedrifter
• Aktivt utnytte rettleidingsapparatet for å betra bedriftene sine mogelegheiter
• Vidareføre prioriteringane i strategisk næringsplan og reiselivsplan for Hordaland
• Selge ut offentlege eigendelar i private bedrifter der dette er naturleg
• Konkurranseutsette offentleg verksemd
• Arbeida for meir vidareforedling av lokale ressurser
• Sikra eit regionalt eigerskap av vannkraftressurser
• Arbeida for at olje- og gassutvinninga får større ringvirkningar på land gjennom lokal vidareforedling
• Arbeida for modernisering av gamle vannkraftanlegg
• Vurdera å oppretta eit eige EU-representasjonskontor i samarbeid med Bergen Kommune.

 

6. Miljø

Visjon: Komande generasjonar skal sikrast eit minst like godt miljø som i dag, gjennom ei berekraftig utvikling i fylket vårt.

 

Fakta:

Det meste av den regionale miljøforvaltning er lagt til fylkesmannen. Fylkeskommen har et selvstending ansvar for å følge opp miljøutfordringen i hele sin virksomhet, og spesielt innen kollektivtrafikken.

 

Høyre mener:

Miljøutfordringen skal takas alvorleg i alle ledd i fylkeskommunen

 

Høgre meiner at den konservative grunnoppfatning medførar eit særskilt ansvar for vårt felles miljø og omgivelsane. Komande generasjoner må sikrast same mogelegheiter til å dekkja sine behov som vi har hatt til å dekkja våre.

Det er få andre område der problemene er så globale. Difor er det lett å se seg sjølv og sin eigen verksemd som uviktig i ei større miljøsamanhang. Høgre vil streka under den einskilde sitt ansvar for å tenkjae globalt og handla lokalt i miljøsaker. Høgre vil sikra at fylkeskommunen er sitt heilheitlege ansvar bevisst, og at miljøhensyn vert teken vare på i alle ledd av organisasjonen.

For å redusera forbruket av papir i fylkeskommunen, vil Høgre innføre det papirløse samfunn så langt det er lovleg i fylkesadministrasjonen. Innføringen skal skje gjennom større bruk av e-mail, internet/intranet-løsninger og telemedisin. Også brukarane skal få henvenda seg gjennom internett og e-mail. For Høgre er det likevel ei føresetnad at teknologiutvikling ikkje går på bekostning av den menneskelege kontakt i tenestetilbodet.

Kollektivtransport er et viktig miljøtiltak som fylkeskommunen har ansvar for. Høyre vil fortsette å satse på miljøvennlig kollektivtrafikk. (Se også samferdsel).

Tilgang på et rent miljø, urørt natur og grønne lunger må sikres for alle. Derfor vil Høyre bedre rekreasjonsmulighetene lokalt og regionalt og sikre allmennheten tilgang til fellesarealer.

Høyre vil ta i bruk markedet som vårt sterkeste virkemiddel i kampen mot lokale forurensninger og lokale bidrag til global forurensning. Avgifter og regler må innrettes slik at mennesker og bedrifter tjener på miljøvennlig adferd.

Høyre vil innføre et "miljøprinsipp" i forholdet mellom fylkeskommunen og staten. Dersom fylkeskommunen ønsker å gå lenger for å løse lokale miljøproblemer enn det statens delegering av makt til fylkeskommunen gir adgang til, vil Høyre at fylkeskommunens ønsker skal gå foran, såfremt det ikke medfører urimelige belastninger for innbyggerne.

Høyre vil at fylkeskommunen skal ta miljøhensyn ved innkjøp og investeringer og stille miljøkrav til sine underleverandører.

Høyre vil ta lokale støyproblemer alvorlig ved å sørge for støyskjerming når nye veier blir bygget. Høyre mener at vern om eiendomsretten også betyr å verne folks eiendom mot støyplager.

Hordaland Høyre mener at oljevernet på Vestlandet ikke er godt nok dimensjonert og organisert for å ta høyde for uhell i området. Det bør etableres en sentral oljevernbase som dekker behovene for alle land- og sjøaktiviteter som det er vist til for å få til bedre samordning av aktivitetane, større effektivitet og reduserte kostnader. Dette kan en få til ved å samle alle de enkeltaktivitetene som i dag er spredd langs kysten i en slik sentral stasjon. En slik stasjon er det naturlig blir lokalisert til Fedje/Fennsfjordsområdet

Ved alle større utbyggingsområder bør ulike energiløsninger vurderes før ny infrastruktur etableres.

 

Høyre vil:

• Innføre "det papirløse samfunn" i fylkeskommunen
• Utforme avgifter slik at miljøsynder straffes og miljøvennlige tiltak belønnes
• Ta miljøhensyn ved innkjøp og investeringer
• Vurdere alternative energiløsninger ved utbygginger
• Fortsette satsingen på kollektivtransport

 

7. Samferdsle

Visjon: En godt utbygd infrastruktur har stor innvirkning på om det blir fraflytting eller vekst. For å sikre bosetting og utvikling i hele fylket, vil Høyre styrke kommunikasjonene. Folk skal kunne ferdes trygt på offentlig vei. Høyre vil videreutvikle og forbedre kollektivtilbudet slik at flere velger bussen som transportform.

 

Fakta:

Fylkeskommunen har ansvar for bygging, vedlikehold og trafikksikring av fylkesveiene. Fylkeskommunen gir også råd med hensyn til fordeling av riksveimidler. I tillegg har fylkeskommunen ansvaret for kollektivtrafikken og fordeler hvert år ca. 200 millioner (1998) til ruteselskapene. Fylkeskommunen bestemmer konsesjonsområder, rutetilbudene og takstene. Totalt representerer samferdselssektoren ca 555 millioner kroner(1998) til drift og investeringer, hvorav ca 76 millioner kroner går til bygging av nye veier.

 

Høyre mener:

Næringslivet gir arbeidsplasser og inntekter til samfunnet, som igjen sikrer bosetting og utvikling i hele fylket. Folk flest og næringslivet trenger gode kommunikasjoner. Godt utbygde veier, havner og en rasjonell jernbane er forutsetninger for å kunne drive lønnsomt i hele Hordaland. Hele fylket er særlig avhengig av gode veier for å opprettholde næringsgrunnlag og bosetting. Investeringer i veier, bruer og tunneller blir derfor avgjørende for fremtiden til mange lokalsamfunn i Hordaland. Høyre støtter aktivt opp om våre to lufthavner, og mener Flesland bør eies og drives regionalt.

Rammevilkår har stor innvirkning på om det blir fraflytting eller vekst. Høyre vil at samferdselspolitikken skal medvirke til å oppfylle viktige samfunnsmål knyttet til bosetting, næringsutvikling og regional utvikling. Hordaland har et sterkt eksportrettet næringsliv. Rasjonell og rask kommunikasjon vil styrke fylkets konkurranseevne samtidig som transportkostnadene reduseres.

Høyre mener vegstandarden i Hordaland er så dårlig at det ikke kan aksepteres. Høyre går derfor inn for at de vedtatte veiprosjektene i Hordaland blir realisert snarest. Høyre vil arbeide aktivt for å forsere det viktige arbeidet med å knytte Vestlandet sammen gjennom realisering av Kyststamvegen. I forbindelse med Folgefonntunnellen går Høyre inn for snarlig realisering av videre forbindelse til Jondal.

Høyre vil primært ha en fergefri kyststamvei mellom Sunnhordland og Bergensregionen.

 

7.1. Hardangerbru

Flertallet på Stortinget har gjentatte ganger sviktet Hardanger. Løfte om rassikring og vegutbedring er heller ikke fulgt opp. Når statlige styresmakter svikter sine egne løfter, må vi i Hordaland selv skape løsninger. Høyre foreslår å forlenge ordningen med at fylkeskommunens inntekt frå konsesjonskraften går til prioriterte veganlegg. Slik kan Hardangerbrua fullfinansieres uten statlige løyvinger. Realisering av Hardangerbrua er nødvendig av lokale, regionale og nasjonale hensyn. Høyre går inn for å privatfinansiere Hardangerbrua. Høyre vil løfte Hardangerbrua inn igjen på den politiske dagsorden.

 

7.2. Rassikring/trafikksikring

Høyre mener vegstandarden i deler av fylket er uakseptabelt dårlig. Det er meningsløst at ikke folk skal kunne ferdes trygt på offentlige veier. Manglende trafikksikringstiltak har medført en negativ utvikling med trafikkulykker av svært alvorlig omfang. For å motvirke dette er det nødvendig å gjennomføre ulike trafikksikrings- og utbedringstiltak av veistandarden på de mest utsatte strekningene i fylket, som for eksempel på den nye stamvegparsellen av E-16 mellom Voss og Bergen. Samtidig må stortingsvedtak om satsing på rassikring i Hardanger følges opp. Høyre mener det er behov for større bevilgninger til rassikring og vegutbedring.

 

7.3. Bompengeplan

For å sikre gjennomføringen av fremtidige bompengefinansierte vegprosjekter i Hordaland vil Høyre følge opp arbeidet med å få dette tatt inn i en egen plan , "Hordalandsprogrammet", som inngår som en del av nasjonal transportplan. Eventuelle nye bompengeordninger må knytte seg til konkrete prosjekter. Egenbetaling i form av bompenger skal brukes til å løse alvorlige trafikale problemer.

 

7.4. Kollektivtransporten

Høyere kollektivandel vil gi en bedre samlet transportavvikling, med reduserte køproblemer og forurensning i pressområder. Høyre vil videreutvikle og forbedre kollektivtilbudet slik at det kan være et attraktivt transporttilbud. Nøklene til bedre kollektivtransport er fremkommelighet, frekvens og pris.

Egen skjermet kollektivtrasè i Bergen vil sikre et effektivt transportsystem på kort sikt og kan gjøre det mulig å utvikle bane-/lyntrikksystem på lengre sikt.

I stamlinjenettet, fra Bergen sentrum til bydeler og nabokommuner, vil Høyre ha store og komfortable flerleddede busser med hyppige avganger. Rutene legges ut på anbud. Anbudene skal vurderes ut fra rutetilbud, passasjerkomfort, pris og pålitelighet. Kollektivtransporten styrkes ved å etablere bedre og enklere rabattsystemer, for eksempel studentkort.

Bussruter må i større grad legges innom steder hvor folk bor og arbeider. Det etableres flere direkteruter og antall avganger økes. Reisetiden må reduseres. Bruk av lavgulvbusser og/eller opphøyde platåer på holdeplassene, vil sikre rask av- og påstigning og kan bidra til redusert reisetid. Høyre ønsker at minst halvparten av bussparken i Bergen skal drives av miljøvennlig naturgass i år 2008. Det drives intens forskning på å redusere utslipp fra diesel. Viser det seg at dette gir like gode resultat, må også dette prøves ut. Det vil være et viktig bidrag for å sikre en mest mulig miljøvennlig kollektivtransport at driften av trolleybusser i Bergen opprettholdes.

Høgre vil

• realisera dei vedtekne samferdsleprosjekta i Hordaland
• gje folk trygge vegar ved å satsa på rassikring og tiltak for å betra tryggleiken i trafikken
• gje barna trygg skoleveg
• arbeida for at riksferjesamband vert gratis, og starta prøveprosjekt med gratisferje i sambandet til Fedje
• byggja Hardangerbrua
• innarbeida vidare bompengefinansierte vegprosjekt i Hordaland i eigen bompengeplan som inngår i nasjonal transportplan
• redusera bruken av piggdekk i ved hjelp av positive verkemiddel
• utvikle vidaere kollektivtransporten slik at den framstår som eit transportsystem for framtida
• sikra eit godt og tjenleg kollektivtilbud i distrikta
• ruter i kollektivtransporten skal ut på tilbod
• Innsparde midler ved en tilbodsordninga skal nyttast til å innføra eit studentkort på kollektivtransport. I tillegg skal det innførast eit system der busselskapa vert premiert ved vekst i passasjertalet.
• syta for at folk får betre og enklare rabattsystem på bussen

• stille vilkår i samband med rutekonsesjon/tilbod slik at kollektivtrafikken vert lettare tilgjengeleg for funksjonshemma
• gje funksjonshemma med særleg behov gratis parkering ved sjukehusa i samband med medisinsk konsultasjon

betra transporttenesta for funksjonshemma. Når disse tenestene vert kjøpt etter tilbodsprinsippet vil det offentlege spare penger. Disse pengane vert nytta til å utvida og forbetra transporttilbodet for funksjonshemma.

 

 

Bergen Høyres program 1999-2003

Høyres formålsparagraf

Høyre vil føre en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid.

Tillit til Høyres kommunepolitikere

Høyres representanter skal være seg bevisst at de er valgt på grunnlag av tillit. Representantene må etterleve strenge etiske retningslinjer for å være denne tilliten verdig.

Høyres tillitsvalgte i kommunen skal unngå personlige fordeler av en slik art at de kan påvirke, eller gi allment inntrykk av å påvirke handlinger, saksforberedelser eller vedtak.

Fortrolige opplysninger som mottas i forbindelse med behandling av saker i kommunen, må respekteres og ikke brukes til personlig fordel. All informasjon som gis i forbindelse med virksomhet for kommunen skal være korrekt og pålitelig.

Høyres representanter i Bergen kommune skal også følge de til enhver tid gjeldende etiske retningslinjer for Bergen kommune, samt de regler for taushetsplikt og konfidensiell behandling som gjelder for slike type saker.

1. Oppvekst

Foreldre og familien har det største ansvaret for barns oppvekst. Høyre vil føre en politikk som mobiliserer det personlige ansvar. Høyre ønsker at alle viser medansvar og omtanke for hverandre. Høyres politikk gir mulighet til å bruke mer tid til de nære ting, og for å oppnå dette må den enkelte bidra med tid, krefter og engasjement.

Skolen spiller en betydelig rolle i barns oppvekst. Den skal sikre alle barn og unge sin rett til kunnskap og til å kunne utnytte sine evner og muligheter. Også på andre områder vil kommunen spille en aktiv rolle, i organisering av barnehager, fritidstilbud, barnevern, osv.

1.1. Barnehager for alle

For Høyre er tilgang til barnehageplass for alle som måtte ønske det et viktig gode. Det er behov for endringer i dagens barnehagesystem, og Høyre ønsker en bedre fordeling av ressursene til barn, barnehager og foreldre. Høyre vil gjennom aktiv bruk av organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner dekke etterspørselen etter barnehageplasser. Kommunens tilskudd bør fordeles til alle barnehageplasser, etter et eget fordelingssystem, uavhengig av om barnehagen er kommunal eller privat.

Høyre vil:

• tilrettelegge og arbeide for full barnehagedekning.
• tilrettelegge for at barn som hovedregel skal ha mulighet til å gå i barnehage i sitt nærmiljø.
• sikre et forsvarlig pedagogisk tilbud til barn gjennom bl.a. tilstrekkelig bemanning. Vi vil ikke akseptere flere barn pr. ansatt i barnehager som drives med kommunal støtte.
• tilrettelegge for høyere grad av medvirkning fra foreldrene
• arbeide videre med å gjøre barnehagene mer brukervennlige for familiene, bl.a. med justerte åpningstider.
• tilrettelegge for alternative barnehager, parker og friluftsbarnehager.
• gi kommunale og private barnehager likt kommunalt tilskudd for å fjerne dagens forskjellsbehandling. Det må stilles kvalitetskrav til alle barnehager som mottar kommunal støtte.
• at det skal være flat sats for foreldrebetaling i kommunale barnehager, og spesielle støtteordninger for å sikre alle en reell mulighet til barnehageplass.

1.2. Kunnskapsskolen

Skolen skal gi den enkelte elev trygghet på egne evner og ferdigheter, og forberede elevene til en fremtid der det blir stilt høye krav til kunnskaper og evne til nyskapning. Noe av det viktigste et samfunn kan gjøre er å gi alle like muligheter til å utvikle sine talenter. En skole som er tilpasset behovene til hver enkelt elev er et mål for Høyre.

Høyre vil videreføre sin satsing for å gi hver enkelt klasse flere lærere i undervisningen, og vil arbeide for å få flere undervisningstimer i skolen. Dette vil gi mer tid til undervisning og mindre tidsbruk på å dempe uro. Ungdomsskolene skal kunne gi fordypning i praktiske fag, og elever med spesielle lærevansker skal få tilbud om undervisning tilpasset deres situasjon.

Skolen kan ikke fylle sin oppgave i samfunnet uten engasjerte og kompetente lærere som føler at de får anerkjennelse for den jobben de gjør. Lærere og ledelse ved hver skole bør få større innflytelse over sin skole og dens hverdag, og ansvar for at skolen når sine mål. Foreldrene skal få større innflytelse over skolens hverdag og resultater. På ungdomstrinnet må elevenes valgte representanter i større grad aktiviseres og tas med på råd.

 

Høyre vil:

• opprette egne styrer for hver enkelt skole, og gi foreldre og elever sterkere innflytelse enn de har i dagens samarbeidsutvalg.
• at ansettelser av lærere skal skje ved den enkelte skole. Skolene må gis større makt over hvilke forhold som vektlegges ved ansettelser.
• tilby systematisk etterutdanning av lærerne, herunder opplæring i å takle uønsket elevadferd.
• gi en større andel av skolens midler som bevilgning pr. elev. Dette vil øke ressurstilgangen til de barnerike skolene.
• skåne lærerne fra en stadig økende byråkratisering.
• gi lærerne mulighet til å bygge opp kompetanse ved å hospitere i det øvrige arbeidsliv.
• benytte fagfolk utenfra som ressurspersoner i undervisningen i ungdomsskolen.
• at elevene på ungdomstrinnet skal få evaluere undervisningen, men opplysninger om enkeltpersoner skal skjermes mot innsyn fra offentligheten.
• at foreldre, der det er kapasitet, skal ha rett til å velge hvilken skole barna skal gå på.
• at skolefritidsordningen skal evalueres med sikte på å heve kvaliteten. Høyre vil arbeide for at frivillige organisasjoner, idrettslag, pensjonister, med videre, blir mer brukt i skolefritidsordningen.
• la private bygge og eie skolebygg der dette er hensiktsmessig.
• øke bevilgningene til læremidler.
• Forsere stasing på innkjøp av datautstyr, og gi bruk av data større plass i undervisningen, samt gi lærerne bedre tilbud om etterutdanning innen data.

1.3. Et godt barnevern

Det er foreldrenes ansvar å sørge for trygge og gode oppvekstvilkår for sine barn. Barnevernets ansvar er å gi de barn som blir utsatt for forhold som kan skade deres helse og utvikling, nødvendig omsorg til rett tid.

 

Høyre vil:

• gi barnevernet mer midler til å øke skoleringen av egne ansatte.
• at meldinger om omsorgssvikt skal bli behandlet umiddelbart av velkvalifisert personell.
• at barns rettigheter i større grad skal sikres, for eksempel bør det vurderes å gi alle barn rett til en uavhengig talsperson i alvorlige barnevernsaker.
• skaffe flere permanente fosterhjem. Oppfølging og kvalifisering må sikres.

1.4. Forebygging av kriminalitet

Høyre vil satse sterkt på forebygging av vold, hærverk og andre kriminelle handlinger. Små midler til fore-byggende tiltak kan forhindre store menneskelige lidelser, og ødelagte familier.

For å motvirke en negativ samfunnsutvikling, med blind vold og rusmisbruk helt ned i grunnskolen, kreves det innsats fra samfunnet. Kommunen skal bidra til positive aktiviteter på bydelsnivå, men dette må skje i nært samarbeid med ungdom og foreldre, organisasjoner og foreninger.

Høyre ser på den økende rusmiddelbruken som et alvorlig problem. For å motvirke denne utviklingen, vil Høyre satse på informasjon, og tilbud med rusfrie alternativer for barn og unge, slik at debutalderen heves og rusbruken begrenses.

 

Bergen sentrum, bydelssentra og bussterminaler er ofte tilholdssteder for uorganisert ungdom som har behov for fritidstilbud og kontakter. Natteravner har vist seg å være et positiv innslag. Men også samfunnsengasjert voksen, ungdom (unge natteravner) kan bidra til at annen ungdom får gode impulser og kan få snakket sammen om ting som det er vanskelig å snakke om. Høyre vil støtte forebyggende tiltak bl.a. ved at unge hjelper unge.

 

Høyre vil:

• trekke de unge i bydelene med for å finne effektive virkemidler til å bekjempe rusmisbruk.
• satse på informasjon gjennom skolen og frivillige organisasjoner.
• stimulere motkulturer til ruskulturen.
• stille skoler og andre kommunale lokaler til disposisjon for rusfrie aktiviteter i lokalmiljøet
• øke aktiviteten innen oppsøkende arbeid blant unge.
• styrke samarbeid mellom hjem, politi, skole, frivillige organisasjoner og sosiale etater for å forebygge og bekjempe kriminalitet.
• videreføre ordningen med et bredt sammensatt narkotikautvalg i regi av Bergen kommune.
• melde Bergen Kommune inn i "European Cities Against Drugs".

"Vi har en moralsk forpliktelse til å overlate kloden til den neste generasjon i like god eller bedre tilstand enn dagens"

1. (i) Oppvekst og miljø

Trygge, men utfordrende nærmiljøer er av vesentlig betydning for barnas sosiale utvikling.

Det fysiske miljøet barna beveger seg i påvirker også deres helse. Stadig flere barn utvikler astmatiske sykdommer. Denne utviklingen kan bremses ved å bl.a. bedre inneklima i de offentlige bygg ved f.eks. å velge miljøvennlige materialer.

Høyre vil:

• arbeide for å sikre barns muligheter for lek. "Hundremeterskogen" i barnas nærmiljø må kunne bevares slik at barna får gode lekemuligheter i nærmiljøet.
• bedre inneklima i skoler og barnehager.
• at utdannelse og opplæring systematisk utvikles i samsvar med prinsippene om bærekraftig utvikling.

1. (ii) Oppvekst og samferdsel

Samferdselssektoren må planlegges slik at den tar hensyn til barnas bevegelser. Spesielt der barna går alene, som til og fra skoler, må fortau og overganger sikres tilstrekkelig.

Høyre vil:

• satse ytterligere midler for å sikre barn og unge trygge skoleveier. Utbygging av kombinerte gang- og sykkelveier langs trafikkerte hovedveier må fullføres.
• ha reduserte fartsgrenser ved alle barneskoler der elevene må krysse veien.

1. (iii) Oppvekst og helse

Samfunnsendringer har ført til endringer i livsmønster til mange familier og voksenkontakten er for mange barn og ungdommer betydelig redusert. Ungdom har god helse, men et økende antall sliter med psykososiale problemer, belastningslidelser og spiseforstyrrelser. Med tanke på de store konsekvenser disse problemer kan få langt inn i voksenlivet, er det behov for et målrettet og systematisk helsefremmende arbeid blant unge.

Høyre vil:

• styrke bemanningen på helsestasjonene og i skolehelsetjenesten.
• styrke Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) og støtte bedret samordning mellom skole, PPT og barnevernet.
• styrke det rusforebyggende arbeidet på skolene.
• støtte opprettelse av rusfrie ungdomsklubber og etablering av rusfrie treffsteder i bydelene.

 

1. (iv) Oppvekst og kultur

Høyre vil satse på den delen av kulturlivet som har barn og unge som målgruppe. Det er viktig å gi gode rammevilkår til de aktører som legger vekt på barn og unges egne skapende, kulturelle aktivitet. Spesielt gjelder dette det arbeid mange frivillige lag og organisasjoner utfører innen barne- og ungdomsarbeid. Det gjøres en kjempeinnsats fra foreldre med bl.a. aktiviteter til inntekt for ulike fritidstilbud, bl.a. skolekorps. For at ikke de engasjerte foreldre skal gå trøtt må kommunen bidra sterkere med økonomisk støtte til fritidsaktiviteter for barn og unge. En kulturpolitisk målsetting for Høyre må derfor bli å trappe opp den kommunale støtten til frivillige organisasjoner for barn og unge i årene fremover. Det må arbeides for et bredest mulig kultur - og fritidstilbud tilpasset ungdommens ulike interesser, for eksempel flere skateboardbaner, musikkverksteder og klatrevegger.

Høyre vil:

• prioritere frivillige lag og organisasjoner økonomisk og bruke mindre til administrasjon i kommunens egne kulturkontorer.
• la skolebyggene benyttes til aktiviteter utenom skoletid.
• sikre buekorpsene gode ekserserplasser og være behjelpelig med å anskaffe klubblokaler.
• sikre at barn og unge gies kunnskap om vår kultur og kulturarv. Spesielt må skolene brukes til aktiv kulturformidling.
• arbeide for å finne egnede lokaler for byens skatere.

2. Nærmiljø

Høyre ønsker desentralisering av makt og innflytelse. Høyre ønsker at den enkelte selv i størst mulig grad skal få bestemme. Høyre vil mobilisere det personlige ansvar, og derfor må samfunnet skapes slik at det blir naturlig for den enkelte å engasjere seg.

2.1. Aktive bydeler

Høyre går inn for bydelsreformen og ønsker at de folkevalgte skal være nærmere publikum. Alle offentlige etater skal organiseres etter de samme bydelsgrenser. Høyre forutsetter at bydelsreformen foregår uten netto økning i administrative ansatte.

Trygge nærmiljøer, aktive lag og foreninger skaper kontakt mellom mennesker og gir den enkelte identitet og verdier. Det er ved egendeltakelse vi har størst mulighet for å påvirke utviklingen av nærmiljøet. Dugnadsarbeid er i seg selv viktig og må stimuleres. Høyre ønsker et samspill mellom frivillige organisasjoner, offentlig sektor og næringslivet.

Høyre ønsker engasjement i nærmiljøet. Det er i nærmiljøet vi ser behovet for hva bydelen trenger. Det er beboerne i bydelen som merker når noe begynner å gå galt. Frivillige organisasjoner får ofte mer ut av midlene enn det kommunale byråkrati. Et trygt nærmiljø er i beboernes interesse.

Det er nødvendig at bydelsadministrasjonene og politikere er åpen for dialog med interesserte beboere og kan hjelpe til med organisering og løsninger på praktiske problemer som oppstår i et aktivt bomiljø. De fleste eldre er samfunnsbevisste og interessert i barn og barnebarns hverdag og ikke minst deres fremtid og bør i større grad trekkes inn i dette arbeidet. Bydelsadministrasjonen bør også ta initiativ overfor engasjerte beboere og inngå samarbeide med henblikk på lokale kulturaktiviteter.

 

Høyre vil:

• medvirke til at bydelene får større valgfrihet til egne prioriteringer.
• at pensjonister oppmuntres til å bli mer deltakende i bydelene.
• at eldrerådene, velforeninger, skoleutvalg kan samarbeide om ulike tiltak/problemer i bydelen.
• oppmuntre lokalmiljøer til å etablere velforeninger.
• gjøre velforeninger og beboere til høringsinstans i alle saker som angår nærmiljøet.
• si nei til en kommunalt styrt fortetting som bryter med grunneiere eller huseieres ønsker, og en harmonisk strøksutvikling.
• arbeide for å styrke og utvide bydelspolitiet samt sikre en forsvarlig brann og redningsberedskap
• avsette mer penger til frivillige organisasjoner etter gitte kriterier, og tilrettelegge for deres arbeid.

 

2.2. Folk tilbake til sentrum

Høyre vil få folk tilbake til sentrum. Flere beboere og flere tilreisende vil bidra til å vitalisere sentrum. Et levende bysentrum betinger at folk kan bo og trives der, og at sentrumshandelen får levelige vilkår. Bergen sentrum skal være en attraktiv møteplass.

Et levende bysentrum må ha god tilgang på grønne lunger. Gatetun, som fungerer både som grøntareal og som samlingsplasser for beboere i alle aldre, er populære tiltak som bør utvides og utvikles. Hvis byens sentrum skal være attraktivt som boområde, må forurensingen begrenses.

Høyre mener man må legge opp til en større boligbygging enn det kommuneplanen legger opp til. NSB godsterminal må flyttes til Arna. Dette vil frigjøre sentrumsnære arealer som bl.a. kan brukes til boliger. Ved å bygge ut Nygårdstangen med bymessig bebyggelse med hovedvekt på boliger, kan man etablere mange nye boenheter. Dette vil være et tiltak som monner med tanke på å revitalisere sentrum.

 

Også andre sentrumsnære områder krever på kort sikt spesiell oppfølging av kommunen. Blant annet må Vågsbunnen revitaliseres og Nordnes, Nedre Nygård og Nonnesæter-kvartalet tilrettelegges for fortsatt utbygging og videre byfornying. Selve byfornyingen skal foregå i privat regi.

Høyre vil:

• bedre miljøet i Bergen sentrum ved bygging av tunneler som fører gjennomgangstrafikk vekk fra gatenivå og ved å anlegge parkeringsanlegg under jorden.
• at boområder i sentrale bystrøk må tas vare på og rehabiliteres.
• arbeide for etablering av boliger/leiligheter i bygninger som har ledig kapasitet.
• legge gjennomgangstrafikk utenom bomiljøer.
• organisere parkeringsmuligheter slik at de ikke kommer i konflikt med boområdene.
• at tilgjengeligheten til Bergen Sentrum for kollektivtransport, nyttetransport og personbiler skal bedres
• utvikle et attraktivt gågatenett i sentrum i samarbeid med de næringsdrivende i området.

 

2.3. En åpen folkekirke

Høyre vil sikre og styrke kirkens arbeidsmuligheter som en åpen folkekirke. Høyre legger stor vekt på kirkens og de kristne organisasjoners holdningsskapende arbeid blant barn og unge.

Høyre vil:

• utarbeide en kirkemelding hvor det inngår plan for utbygging og restaurering av kirker og gravplasser.
• prioritere arbeidet med brannsikring av kirker.
• utvide gravplasser i takt med de forskjellige bydelenes behov. Det er en målsetning at både begravelse og bisettelse skal være mulig i alle bydeler, og at ektepar skal kunne ha felles grav.
• også vektlegge andre religiøse samfunn og livssynsorganisasjoner sin rolle i bysamfunnet.
• utarbeide en plan for bruk av kirkebygg.

2.4. Sats på idrett

Idrett er en viktig faktor for å sikre et sunt oppvekstmiljø for barn og unge. Høyre ønsker at satsingen på idrett skal fortsette.

Kommunen bør sørge for at de kommunale idrettsanleggene blir benyttet aktivt. Voksenidretten må kunne bidra økonomisk slik at kommunen fortsatt kan vedlikeholde, og bygge nye anlegg. Idrettslagene bør få benytte kommunale idrettsanlegg gratis for barn og unge.

For å gi innbyggerne et godt tilbud av idrettsanlegg må det stimuleres til sambruk med andre offentlige institusjoner. Kommunen bør stille seg positiv til private interesseres utbyggingsplaner.

 

Høyre vil:

• legge til rette for masseidrett bl.a. ved å satse sterkere på nærmiljøanlegg.
• at kommunen skal følge opp og rullere de målsetninger som ligger i idrettsmeldingen og vedtakene knyttet til denne.
• legge vekt på idrettens egne prioriteringer for nye idrettsanlegg, og søke realisering bl.a. gjennom sambruksløsninger.
• følge opp utbyggingen av 18-hulls golfbanen i Fana.
• at man i kommunal planlegging tar hensyn til at anlegg for idrett og fysisk fostring blir plassert i samsvar med retningslinjene for bosetting, skoleutbygging og samferdselsforhold.
• legge forholdene til rette for utøvelse av toppidrett i Bergen.
• arbeide for å legge til rette for større idrettsarrangement i Bergen.

2.5. Det flerkulturelle Bergen

Bergen by er formet i møte mellom forskjellige kulturer opp igjennom tidene. Også i dag møtes nye kulturer. Høyre vil arbeide aktivt for å fremme gode holdninger som oppmuntrer til nærhet og toleranse mellom kulturene. Mulighet for aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv og vilje til selvhjulpenhet er en forutsetning for vellykket integrering. Innvandrere skal ha de samme rettigheter og plikter som gjelder for andre innbyggere.

 

Flyktningestrømmen er uforutsigbar. Høyre mener at medmenneskelighet og ansvaret for å hjelpe mennesker på flukt gjør det nødvendig for Bergen kommune å kunne ta imot større grupper flyktninger.

 

Høyre vil:

• arbeide for et mer tjenlig mottaksapparat
• arbeide for at alle barn snakker norsk før skolestart.
• følge opp omleggingen til nivåbasert norskopplæring, særskilt ovenfor kvinnene.
• følge opp handlingsplanen "Mangfold gir muligheter"
• legge forholdene til rette for at det på kort tid skal kunne oppretts nye flyktningemottak i Bergen Kommune.

2.6. Rusmiddelpolitikk

Øket satsing på forebyggende arbeid er den beste investering i kampen mot rusproblemer. Tilbudet innen alkoholomsorgen og for narkotikamisbrukere må utvikles videre. Omsorgen for de varig rusmiddelskadede må styrkes. Det må satses på rusfrie ungdomssteder. Arbeidet med å skape aktive holdninger mot alkoholmisbruk må prioriteres.

 

Høyre vil:

• øke innsatsen innen rehabilitering og botrening for rusmisbrukere.
• ikke akseptere rusbruk på offentlig område. Dette gjelder spesielt i våre byparker som er sterkt skjemmet av omsetning og bruk av rusmidler.
• arbeide for at politiet gis bedre muligheter til å bekjempe omsetning og bruk av rusmidler på offentlig område.
• støtte de kirkelige og andre frivillige organisasjoner som arbeider med behandling og omsorg for rusmisbrukere.
• arbeide videre for å øke tiltakene for gravide rusmisbrukere
• sørge for at det er satt ut tilstrekkelig med fungerende sprøyteautomater.
• føre streng kontroll med at salg av alkohol og skjenking følger regelverket.

2.7. En innbyggervennlig kommune

Høyre vil arbeide for at den kommunale forvaltning forenkles slik at den blir lettere å forholde seg til for innbyggerne. Vi vil at åpningstidene på offentlige kontorer skal tilpasses brukernes ønsker. Kommunal service skal jevnlig evalueres.

Høyre vil arbeide for at planlegging og utbygging tar hensyn til nærmiljøet både når det gjelder tekniske anlegg og vegutbygging. Når det gjelder større offentlige og private anlegg må nærmiljøet og beboerne taes med på høring i planleggingsfasen.

 

Ved gjennomføring av reguleringsplaner skal eventuell eiendomsavståelse i hovedsak skje frivillig. Ekspropriasjon skal bare benyttes til samfunnsmessig viktige formål, og da som siste utvei.

Høyre ønsker å føre en liberal praksis med hensyn til å gi byggetillatelse, men vil reagere mot utbyggere som oppfører eller endrer bygg uten gyldig tillatelse. Krav til arkitektur og estetikk er vesentlig å vurdere i byggesaker. Høyre vil både ta vare på byens særpregete bygningsarv og gi rom for nyskapende og spenstig arkitektur.

 

Høyre vil:

• ha større brukermedvirkning. Så langt det er mulig, skal berørte parter trekkes med i planleggingen av nye utbygginger.
• at kommunal byggesaksbehandling skal bli enklere og skal ta kortere tid.
• arbeide for at byråkratiet skal betrakte kommunens innbyggere som kunder som skal behandles med respekt.
• ha en gjennomgang av kommunens gebyrpolitikk. Gebyrene må bare dekke utgifter i forbindelse med de aktuelle tjenester.
• bruke informasjonsteknolgi til å innbyggernes mulighet til å delta og følge med i lokaldemokratiet i kommunen. Plandokumenter og viktige saksdokumenter skal legges tilgjengelig på Internett som en del av den politiske prosessen
• utvikle elektronisk kommunikasjon til en hensiktsmessig måte for innbyggerne å søke informasjon og tilbakemeldinger fra kommunen.
• etablere bydelstorg der publikum kan henvende seg til kommunen uavhengig av hvilken etat man ønsker å komme i kontakt med.

2. (i) Nærmiljø og miljø

Høyre vil gjøre Bergen til en foregangskommune ved å utvikle gode nærmiljøer. Gjennom deltagelse i arbeidet med lokal agenda 21 skal vi arbeide for et lokalmiljø i økologisk balanse.

 

Høyre vil:

• at det skapes bo- og arbeidsmiljøer hvor helse og livskvalitet settes i sentrum.
• at det tilrettelegges for at folk kan drive friluftsliv og rekreasjon i sine nærmiljøer. Høyre vil ta vare på hevdvunne turstier, og bevare grønne lunger i byen.
• at det vises respekt for Bergens særpregede historiske verdier, tradisjoner og kulturminner.
• at det skapes et miljøvennlig og effektivt system for person- og varetransport.
• at forholdene legges tilrette for syklister og fotgjengere.
• at gater, gjennomgangsveier og plasser skal holdes rene og ryddige.

Kollektivtransport.

Høyre vil skape et kollektivtilbud som er så attraktivt at folk velger å reise kollektivt. Målet er at kollektivtransporten får en vesentlig andel av trafikkveksten.

Det politiske og økonomiske ansvar ligger hos fylkeskommunen, som igjen er avhengig av årlige statlige tilskudd. Kommunen er imidlertid sentral når det gjelder reguleringer og å bygge ut den nødvendige infrastruktur. Høyre vil arbeide for å etablere kollektivfelt, kollektivgater, kollektivstyrte og flere kollektivprioriterte lyskryss. Egne kollektivtrasèer i hovedårene vil gi et mer effektivt transportsystem og gjør det mulig å lage bane eventuelt et kombinert buss- og banesystem på lengre sikt.

Høyre vil:

• sikre uhindret transport fra Fana og Ytrebygda inn til sentrum ved å bygge nødvendige egne kollektivtrasèer.
• at bussruter i større grad må legges innom steder hvor folk arbeider. Det etableres flere direkteruter og antall avganger økes. Reisetiden må reduseres.
• arbeide for at det etableres nye fleksible og "bergenstilpassede" kollektive transportsystemer. En kombinasjon av taxi og buss kan være en tjenlig transportløsning.
• at minst halvparten av bussparken skal drives av naturgass i år 2008.
• opprettholde og videreutvikle trolleybussen.
• sikre en høyere prioritering av kollektivtransporten i Bergen ved å arbeide for at kommunen overtar ansvaret og midlene fra Hordaland fylke.
• at bussreiser blir mer effektive ved blant annet løsing av billett før påstigning, begrenset salg på bussen, enklere overgangssystem og tiltak for å lette om bord -og avstigning.
• innføre studentkort på bussen i Bergen.

2. (ii) Nærmiljø og samferdsel

Gjennomgangstrafikk må legges utenom bomiljøer. Parkeringsmuligheter må organiseres slik at de ikke kommer i konflikt med boområder, lekearealer og grøntområder.

 

Høyre vil:

• legge vegnett med høy trafikk utenom skoleområder, bokonsentrasjoner og nærmiljø hvor dette er mulig.

2. (iv) Nærmiljø og kultur

Høyres visjon for kulturpolitikken er å åpne for et mangfold av skaperevne og opplevelse innen kunst og kultur, som igjen gir et variert tilbud som inkluderer og ikke ekskluderer.

Den kommunale satsingen har i stor grad vært rettet mot de offentlig initierte tiltak. Høyre ønsker i større grad å legge tilrette for frivillige organisasjoner. Barn og unge er en prioritert målgruppe, for å kunne gi alle, fra tidlig alder, rammevilkår som stimulerer kreativitet og egen skaperkraft.

 

Høyre vil:

• bevilge mer til den frivillige sektor, ved å trappe ned driftsbudsjettene på de kommunale kulturkontorene i bydelene.
• arbeide for at hver bydel skal få sitt kulturhus, gjerne i form av samarbeid mellom private og kommunen.
• at det skal være tilgang på bibliotektjenester i de fleste bydeler. Tjenesten skal være gratis.

3. Servicetilbud

Høyre vil bevare våre beste og grunnfestede sosiale velferdsordninger. Samtidig vil Høyre være åpen for nytenkning og tilpasning til den utvikling som finner sted i samfunnet. Det offentlige har og skal ha ansvar for helsetjenesten, men dette er ikke alltid det samme som å utføre tjenestene.

Høyre er opptatt av at innbyggerne føler seg trygge på at velferds- og helsetjenester er tilgjengelig når de trenger dem. Innbyggerne skal ikke måtte tilpasse seg et byråkratisk helsesystem, men systemet må være innordnet deres behov og ønsker. Høyre ønsker å skape en mer brukervennlig offentlig sektor, hvor kommune og fylke samarbeider for å møte brukerens behov.

3.1. Eldreomsorg med høy kvalitet.

Det skal stilles strenge krav til kvaliteten i alle ledd i eldreomsorgen. Organiseringen av tjenestene innen eldreomsorgen må vurderes, og det må innføres fast vurdering av kvaliteten på tjenestene. Kommunen bør ha en profesjonell innkjøpstjeneste for eldreomsorgen som styres etter kvalitetsmål. Bare på denne måten kan de eldre brukerne sikres en høy kvalitet i alle ledd i eldreomsorgen. Personell må gis muligheter til faglig oppdatering i form av etterutdanning eller videreutdanning.

Høyre vil:

• arbeide for samspill mellom offentlige, private og frivillige leverandører av omsorgstjenester for eldre.
• la private tilby hjemmehjelp.
• styrke hjemmesykepleien, spesielt må muligheten for heldøgns hjemmesykepleie sikres.
• arbeide for at det eksisterer et tilstrekkelig antall sykehjemsplasser for de eldre som har behov for det.
• legge større vekt på fysisk og psykisk rehabilitering av eldre og funksjonshemmede, slik at de i størst mulig utstrekning kan klare seg selv, og få bedre livskvalitet.
• støtte etablering av private sykehjem. Kommunen må kunne leie/kjøpe plasser når behovet er tilstede.
• bedre tilbudet av avlastningsplasser og plasser for korttidsopphold, for å gi de eldre et alternativ i vanskelig perioder, samtidig som plassene kan være til støtte for dem som pleier sine nærmeste hjemme.
• videreutvikle eldresentrene og serviceboligene for å utløse mer frivillig aktivitet og styrke enslige eldres sosiale kontaktnett.
• Bemanningen må styrkes innen 1. linjetjenesten i pleie- og omsorgssektoren.
• styrke tilskuddene til frivillige organisasjoner, og opprette frivillighetssentraler i Bergen der friske eldre får anledning til å hjelpe andre eldre.
• innføre konkurranse om tekniske funksjoner som matlaging, renhold, vaktmester tjenester, hjelpemidler og transport. Dette vil bety mer ressurser til direkte omsorgsrettede tiltak.

3.2. Mer valgfrihet for eldre og deres familier

Det er et mål for Høyre at eldre skal ha frihet til å bo hjemme så lenge de kan. Høyre vil sikre den enkelte størst mulig trygghet og valgfrihet ut fra egne behov. De aller fleste eldre er selvhjulpne og friske, og kan, hvis forholdene blir lagt til rette, ha en aktiv deltakelse i samfunnslivet uansett alder. For dem som trenger pleie og hjelp, skal de fremdeles beholde sin selvstendighet og rett til å bestemme over egen tilværelse. Det skal gis muligheter til å velge bolig og omsorgsløsninger utfra eget ønske og behov.

 

Høyre vil:

• gi de eldre mulighet til å velge omsorgsløsninger
• la den eldre selv bestemme hvem som skal utføre tjenesten, enten det skjer hjemme eller i institusjon.
• innføre individuelle omsorgsplaner for å øke brukerstyringen innenfor pleiebasert omsorg.
• la de eldre selv få velge mellom de ulike sykehjem og serviceboliger på tvers av bydelsgrenser.
• gi de som ønsker det mulighet til sitt eget rom.
• legge til rette for å etablere institusjoner som andelslag. I et slikt andelslag kan eldre selv kjøpe og eie en boenhet i et fellesskap, tilrettelagt for kvalifiserte pleie, service og trygghetstjenester.

3.3. Allmennlegetjenesten, legevaktsordningen og sosialhjelp

Høyre vil motsette seg enhver svekkelse av det frie legevalg. Pasienten selv skal få velge behandlings sted i samråd med sin lege. Det gir trygghet for en raskest mulig behandling, uansett hvilken bydel man bor i. Det må legges til rette for etablering av private tilbud.

Det er helt nødvendig å ha trygghet for å få legehjelp når man trenger det, også hjem til seg. Den kommunale legevakttjenesten må bli mer brukervennlig. Som et ledd i dette skal den jevnlig evalueres. Høyre stiller seg positiv til private legevaktsordninger som et supplement til den kommunale.

Sosialhjelp skal være et midlertidig virkemiddel for å oppnå varig selvhjulpenhet. Høyre ønsker å redusere antall sosialklienter i Bergen ved å hjelpe flere til å stå på egne ben.

 

Høyre vil:

• legge forholdene slik til rette slik at byens befolkning gis bedre tilgang til nødvendig medisinsk hjelp hele døgnet.
• opprettholde støtten til etablering av privatlegeordninger.
• at de som reelt sett ikke kan høyne sin egenforsørgelsesevne, bør få overgang til trygd.
• at kommunens "motivasjonstilskudd", et økonomisk tilskudd til klienter som er i kvalifiserende tiltak, gjennomgås med sikte på forbedring.
• samordne trygde -og sosialkontorene. Kontorene skal ha kompetanse til å gi privatøkonomiske råd.
• at basisbeløpet i sosialhjelpen ikke skal være så høyt at sosialhjelp for noen blir et alternativ til arbeidsinntekt.

3.4. Innsats for mennesker med psykiske lidelser.

Det er nødvendig med en styrking og en kvalitetsheving innen psykiatri tilbudet. Brukernes egen opplevelse av det offentlige tjenestetilbudet må legges til grunn i dette arbeidet.

 

Høyre vil:

• øke ressursene for sikre et kvalitetsmessig god oppfølging og et godt ettervern etter utskriving fra institusjon.
• gjennomgå organiseringen av tjenestetilbudet for mennesker med psykiske lidelser, med tanke på å få en mer effektiv og kvalitetsmessig bedre tjeneste.
• gi hurtigere hjelp til dem som kontakter PPT.
• vurdere å omorganisere PPT og gjøre ytterligere bruk av tverrfaglige arbeidsgrupper. Nedbygging av Eikelund kompetansesenter gir PPT flere stillinger. Nåværende struktur bør derfor vurderes.
• bedre kompetansen til dem som arbeider innen psykiatriomsorgen, ved å tilby etterutdanning/ videreutdanning.
• sikre etablering av bofellesskap i nærhet til andre helseinstitusjoner.

3.5. Innsats for fysisk funksjonshemmede

Høyre vil legge stor vekt på at kommunen tilrettelegger for en bedre hverdag for de funksjonshemmede. Det er nødvendig med økt brukermedvirkning, behovene må synliggjøres og brukerne må få reell innflytelse på utviklingen av det tjenestetilbudet som kommunen gir.

Høyre vil:

• åpne for aktiv brukermedvirkning
• tilby trafikkskadde andre boalternativ enn sykehjem.
• arbeide for at funksjonshemmede kan få arbeidsplasser også i kommunens tjenester.
• tilrettelegge for hensiktsmessige boliger / servicetilbud
• øke antall støttekontakter

3.6. Innsats for psykisk utviklingshemmede.

Ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede er gjennomført med statlig medvirkning.1000 psykisk utviklingshemmede er nå Bergen kommunes ansvar.

Høyre vil at reformen skal være noe mer enn en boligreform. I tillegg til bygging av bofellesskap må det vurderes bygging av mer omfattende sosiale miljøer, som små institusjoner eller "landsbyfelleskap" Hverdagslivet må gjøres rikere, gjennom arbeidstilbud og sosiale tilbud.

Høyre mener at integrering av psykisk utviklingshemmede i samfunnet i større grad bør skje på deres premisser, i mindre grad gjennom "normaliserings"-ideologier.

Høyre vil:

• gi familier til hjemmeboende psykisk utviklingshemmede mer avlastning.
• arbeide for at Bergen kommunes handlingsplan 1998-2002 for tiltak og tjenester for utviklingshemmede blir fulgt opp.
• forsvare de psykisk utviklingshemmedes økonomiske rettigheter og rettssikkerhet.
• arbeide for at de ansattes arbeidsvilkår bedres og at deres kompetanse styrkes.
• følge opp den vedtatte psykiatriplan.

3. (ii) Servicetilbud og samferdsel

Høyre vil:

• at gater og veier tilrettelegges bedre for bevegelseshemmede.
• sikre og bygge ut det kollektive trafikktilbudet (se andre kapitler, samt fylkesprogram).
• gi mulighet for særlige transportordninger for dem som ikke kan bruke offentlige transportmidler.
• se på muligheten for å gjøre "servicelinjen" på Landås til en tjeneste som gjelder for hele byen.

3. (iv) Servicetilbud og kultur

Høyres visjon for kulturpolitikken er å åpne for et mangfold av skaperevne og opplevelse innen kunst og kultur. Kunstformidling skal bidra til økt livskvalitet og utvikling av enkeltmennesket.

 

Høyre vil:

• arbeide for bedre fysisk tilgjengelighet for bevegelseshemmede til konserter og arrangementer.

4. Verdiskaping

Et hovedmål for Høyre er å få mer vekst og velstand til Bergen og Bergensområdet. For å oppnå dette må det fokuseres på verdiskapningen i næringslivet. Det er næringslivet vi lever av. Går det bra for næringslivet og det skapes gode arbeidsplasser, går det bra for de ansatte og familienes økonomi. Dette vil igjen gi økt skatteinngang til kommunen. Mer penger i kommunen betyr mer til skole, helse, eldreomsorg og støtte til samfunnets svakeste. Høyre vil gjøre kaken større, slik at det blir mer ressurser for den enkelte og for kommunen.

 

4.1. Vekst og velstand

 

Vestlandsfylkene står i dag for en stor del av landets eksportinntekter. Det er vår landsdel ved olje, gass, fiskeri, fiskeoppdrett, vannkraft og mange andre næringsgrener som gir Norge inntekter. Bergen må som regionshovedstad for Vestlandet bli en motor i utviklingen av næringsliv og kommunikasjoner, og få beholde mer av regionens inntekter.

 

Bergen er en betydelig forsknings- og utdanningsby. Dette gir oss en unik mulighet til å skape grobunn for et kunnskapsbasert næringsliv, som kan gi vekst og velstand også når oljealderen tar slutt. Koblingen mellom kunnskap og næringsliv er viktig for å få benyttet Bergens kunnskapsproduksjon lokalt. Dette vil ikke minst gi flere arbeidsplasser for akademikere - og "hjerneflukten" til Oslo kan stoppes opp.

Bergen må styrke sin tradisjon som internasjonal handelsby. I globaliseringens tidsalder må vi i større grad åpne oss mot andre regioner i Europa og verden for øvrig. Bergen kan være et brohode for utenlandske bedrifters etableringer i Norge. Det er bedre å få norske hovedkontorer for en internasjonal bedrifter lagt til Bergen, enn å være en filialby for norske selskaper i Oslo.

Planarbeidet må ha som siktemål å trekke opp langsiktige utviklingslinjer for Bergen. Reguleringsplaner og arealplaner må utvikles i samspill med næringslivet og andre berørte parter. Planarbeidet må i størst mulig grad preges av forutsigbarhet fra planprosess til politisk beslutning, og tiden for utarbeidelse av planer må kortes ned.

 

Høyre vil:

• knytte Vestlandet sammen med bedre kommunikasjoner. Det må satses på Kyststamveien som en effektiv transportkorridor, forbindelsene mot Østlandet må bedres, havnen må bygges ut. Transporttid til internasjonale markeder må kortes ned.
• koble næringsliv og forsknings-/utdanningsmiljøene tettere sammen, slik at det kan skapes flere kunnskapsbaserte arbeidsplasser. Utarbeide konkrete tiltak for hvordan Bergen ytterligere kan styrke sin stilling som utdanningsby.
• at Bergen i samarbeid med Hordaland Fylke skal etablere et representasjonskontor i Brussel.
• konkurranseutsette kommunale tjenester. Dette vil gi private bedrifter nye interessante forretningsområder.
• at alle kommunale avgifter skal være lovpålagt og/eller gå til å finansiere bestemte formål. Utover dette skal avgifter reduseres og fjernes.
• bedre trafikkforholdene for næringslivet ved økte investeringer innen samferdsel (se "Verdiskapning og samferdsel")
• utarbeide en kommunedelplan for sentrale deler av Bergen som bl.a. skal omhandle fremtidig hovedveinett, gatebruk, bolig- og næringsarealer, kollektivtransport og parkering.
• trappe ned og fjerne eiendomsskatten.
• arbeide for at det tilrettelegges nye industri- og næringsområder i kommunen.
• at parkeringsplasser for turbusser i turistsesongen skal kunne benyttes som parkering for biler utenom turistsesongen.
• at åpningstidene på offentlige kontorer skal tilpasses brukernes ønsker. Den kommunale servicen skal jevnlig evalueres.
• følge opp Strategisk næringsplan for Bergen og ha en raskest mulig gjennomføring av opplegget i Strategisk Sentrumsplan.
• At Bergen kommune skal oppmuntre og legge forholdene til rette for mennesker som har skaperevne, pågangsmot, og et ønske om å lykkes. Små og mellomstore bedrifter må gis best mulige driftsvilkår.
• at Bergen kommune gjennom interkommunalt samarbeide og samarbeid med næringslivet utarbeider en strategisk plan som markedsfører Bergen som driftsby for olje- og gassvirksomhet.
• styrke Bergen som turist -og reiselivsby, arbeide for tiltak som øker antall gjestedøgn utenom sesongen.
• tilrettelegge for at etablerte IT/mediaselskaper kan ekspandere, og gjennom synliggjøring av miljøene trekke ny virksomhet til regionen.
• befeste Bergens posisjon som utdanningsby og gjøre byen mer attraktiv for studenter.
• støtte opp om Bergensmiljøets plass i norsk fiskeriforvaltning gjennom å arbeide for politisk støtte til å bevare og videreutvikle Fiskeridirektoratet og Havforsknings-instituttets sentrale rolle.
• arbeide for å styrke Bergens finansmiljø

4.2. En bedre styring av kommunen

Høyre ønsker en bedre styring av kommunen, med et klarere ansvar lagt på det politiske beslutningsnivået. Høyre ønsker en gjennomgripende endring av kommunens styringsform og ønsker innført byparlamentarisme i Bergen. Parlamentarisme vil bidra til større forutsigbarhet for innbyggere og næringsliv, ved at politikerne må ta ansvar.

Bergen by og andre storkommuner bør overta deler av fylkets ansvarsområder, som et første skritt på veien til å nedlegge fylkeskommunen og begrense antall forvaltningsnivå.

Høyre vil ha en sunn langsiktig økonomisk styring av kommunen. Iverksetting av tilbud som kommunen i dag ikke kan finansiere vil sette fremtidig økonomisk sikkerhet i fare. Bruker kommunen mer enn den har i dag, vil det måtte betales tilbake i morgen, med renter.

	"Tilbudet er viktigst, ikke hvem som lager det - Høyre vil sikre kvalitet gjennom konkurranse mellom tjenesteleverandører."

 

 

 

 

Der det ikke foreligger spesielle årsaker til at kommunen selv skal stå for tjenesteproduksjon, bør tjenesten konkurranseutsatte. Målet er å få best mulig tjenester for innbyggerne, til beste pris og kvalitet. Kommunen skal stille krav til kvaliteten og se til at disse blir oppfylte.

Høyre vil selge kommunale bedrifter og eierandeler i aksjeselskaper der det ikke foreligger særskilte grunner for kommunalt eierskap. Av slike selskaper nevnes Fana Stein & Gjenvinning, Bergen Kino, eierandeler i BKK og på sikt Gaia trafikk.

Kapasiteten for behandling av plansaker må økes betydelig for at private og offentlige reguleringsplaner skal kunne behandles innen rimelig tid, og slik at kommunen kan komme i forkant av utviklingen.

Bergen kommunes personalpolitikk må gi ansatte muligheter for faglig videreutvikling og kompetanseøkning. Flere kvinner i ledende stillinger vil gi større bredde, og et bedre arbeidsmiljø.

 

Høyre vil:

• praktisere Plan- og bygningsloven slik at byggeprosjekter får en rask behandling. Det innføres klare tidsfrister for kommunal byggesaksbehandling.
• arbeide for at den kommunale forvaltning avbyråkratiseres slik at den blir lettere å forholde seg til for innbyggere og næringsliv.
• at åpningstidene på offentlige kontorer skal tilpasses brukernes ønsker. Den kommunale servicen skal jevnlig evalueres.

4. (i) Verdiskaping og miljø

Høyre ønsker at miljø skal telle med som en viktig faktor ved alle politiske spørsmål. Bedre forhold for miljøvennlig transport, og holdningsendringer kombinert med en bedre prioritering av veiprosjekter vil gi en mer miljøvennlig transportpolitikk for Bergen.

 

Høyre vil:

• bygge Skansentunnelen, slik at biler kan fjernes fra gatenivå, og Bryggen blir bilfri.
• at det skal innføres en miljøsone i Bergen sentrum som vil bidra til mindre forurensning fra tyngre dieseldrevne busser og lastebiler.
• ferdigstille påbegynt opprustning av byrom i sentrum. Jeksler og asfaltflekker må vekk. Gatene i indre sentrumskjerne skal være brostensbelagte.
• gjøre sentrumskjernen fri for gjennomgangstrafikk så snart nødvendige tunneler er bygget. Løsninger for varetransport og av og pålessing etableres.
• bygge ut Nygårdstangen med boliger, butikker og kontorer. Det tas sikte på en utbygging med høy utnyttelsesgrad og gode urbane kvaliteter. Godsterminalen på Nygårdstangen bør flyttes til regulert område i Arnadalen.
• fortløpende vurdere tiltak for dager med høy luftforurensning, hvor hensyn til helse må veie tyngst.
• utarbeide sykkelplan for Bergen sentrum. I påvente av denne iverksettes rimelige strakstiltak.
• Disse må sikre bedre tilrettelegging for dem som bruker sykkel for transportformål. Samarbeidet mellom vei eierne (stat, fylke og kommune) må bedres. Sykkelstiene må vedlikeholdes, rengjøres og merkes bedre. Ved nye tunnelprosjekter vurderes eget sykkelløp. Informasjonen om sykkelveinettet må styrkes.
• sikre effektiv kollektivtrafikk.
• benytte energi fra Forbrenningsanlegget i Rådalen som fjernvarme, og gå inn for dette, i den grad det er samfunnsøkonomisk riktig bruk av energi, og lar seg finansiere uten ekstrautgifter for Bergen kommune.
• arbeide for at BiR starter opp returordning for gjenbruk av plastemballasje, og også i øvrige deler av sitt virke sikrer Bergen en miljøvennlig avfallsbehandling.

4. (ii) Verdiskaping og samferdsel

Utformingen av et fremtidsrettet transportsystem er en av de største politiske utfordringer Bergen står fremfor. Trafikkprognoser viser svært kraftig vekst i vegtrafikken frem til år 2015 i forhold til i dag.

Bergen står ovenfor store samferdselsproblemer, disse rammer i særlig grad næringslivet. Vårt næringsliv har en ulempe i forhold til sammenlignbare regioner. Denne konkurranse-ulempen ønsker Høyre å rette opp, og vi ønsker derfor å bedre næringstransportens vilkår i Bergensområdet.

 

Høyre vil prioritere prosjekter som kutter i transporttid og kostnader for næringslivet. De viktigste problemområdene er:

• Manglende transportkapasitet i Fana og Ytrebygda
• Behov for varige løsninger i Bergen sentrum
• Behov for å kutte ned reisetid fra Arna til sentrum og andre bydeler

 

I Fana og Ytrebygda pågår den største utbyggingen av næringsareal og boliger, uten at det er tatt høyde for forventet trafikkvekst. Pr. i dag er det svært store problemer og disse kommer til å øke ytterligere med videre utbygging. Høyre har som et prioritert mål å forbedre trafikksituasjonen i Fana og Ytrebygda.

Det er ikke mulig å få finansiert nødvendige nye samferdselsprosjekter i Bergen, uten at kommunens innbyggere selv bidrar til finansieringen. Høyre anser en slik utbygging som et så viktig samfunnsmessig tiltak at vi vil gå inn for bompenger eller en ny bompengeavtale dersom dette er nødvendig. En eventuell ny bompengeavtale må knytte seg til konkrete prosjekter.

Egenbetaling i form av bompenger skal brukes til å løse alvorlige trafikale problemer. Midlene skal gå til utbygging av veier og til investeringer i infrastruktur innen kollektivtransport.

 

Høyre ønsker at det bygges tunneler med tilknyttede parkeringsanlegg i sentrum og tett bebodde områder. Et tungtveiende argument for å få bilen "under jorden" er at det der kan investeres i større og bedre luftrensing enn det er teknisk mulig å ha i friluft. Høyre vil ha varslingssystemer med signal om ledige parkeringsplasser ved alle hovedinnfartsårene for å få vekk letetrafikken.

Høyre ønsker ikke å benytte vegprising som trafikkregulerende virkemiddel på veinettet i Bergen.

 

Høyre vil:

• bygge Ringvei Vest, som langt på vei vil løse trafikkproblemene i Fana. Veien må forseres og kan bygges ved privat finansiering.
• bygge Nordnestunnelen som gir bedre og mer miljøriktig biltilkomst til Nordnes og sentrum. Det bygges parkeringsanlegg i tilknytning til denne.
• at det bygges flere parkeringsplasser i sentrum. Nye parkeringsanlegg bør i stor grad privatfinansieres, dessuten benyttes parkeringsfondet.
• etablere flere bussparkeringer nær turistattraksjonene.
• fjerne parkometeravgift på lørdager og etter klokken 17:00 på hverdager.
• Arbeide for at bygging av Kyststamvegen fremskyndes. Planene for Svegatjønn - Rådal, med kryssløsning i Rådalen, og for lang tunnel fra Nyborg til Nordhordalandsbroen, må ferdigstilles.
• at havnen skal være konkurransedyktig på pris og miljø, og forholdene på havnen skal legges til rette for effektiv godshåndtering. "Havneplan for Bergen" skal følges opp. Høyre vil arbeide for en permanent ordning der Bergen blir internasjonal snuhavn for cruiseskip.
• være pådriver for å sikre mange og gode direkte internasjonale forbindelser til og fra Flesland flyplass.
• arbeide aktivt for regional styring av Flesland flyplass, slik at blant annet rutetilbudet internasjonalt ikke begrenses av hensyn til trafikkmengden via Gardermoen.
• videreutvikle og ta vare på de mulighetene som finnes for godstransport med tog.
• ferdigstille Sjølinjen med 4 felt fra Rådalen til Fjøsanger.
• få ferdigstilt Midttun - Hop.
• arbeide for at Bergens interesser i fremtidige valg av post- og teletjenester blir tatt tilstrekkelig hensyn til på nasjonalt plan. Kommunen skal være tilgjengelig og informativt tilstede på Internett.
• bygge Ulrikstunnell slik at reisetiden fra Arna til Sentrum kortes betydelig ned. Traseen må være miljøriktig og tunnelinnslag i Fløen kan ikke aksepteres.

4. (iv) Verdiskaping og kultur

Bergen by har et rikt kunst -og kulturliv. Kulturformidlingen skal bidra til økt livskvalitet og utvikling for enkeltmennesket. Utviklingen av kulturlivet er ikke et sektoransvar, men en viktig del av alt samfunnsliv. Vårt rike kulturliv er av stor betydning for f.eks. reiselivsbransjen. Kunst og kultur har en viktig egenverdi for det enkelte menneske, både som utøver og som mottaker.

 

Høyre vil:

• utnytte de muligheter som sambruk mellom offentlige bygninger/institusjoner gir.
• arbeide for et bedre og bredere samarbeid mellom byens museer, der blant annet mulighetene for samlokalisering vurderes.
• at det satses ytterligere på Festspillene som en nasjonal kulturinstitusjon.